Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Arbeiderne innenfor egg- og fjørfekjøttindustrien er blant de lavest lønte i mat- og drikkevareindustrien.

Denne uka kom de i havn med sitt sentrale lønnsoppgjør. Dette ble fasiten:

• Minstelønnsheving og generelt tillegg på kr. 6,50

• Fagbrevtillegget økes med kr. 2,00

• Ansiennitetstrinnet etter 1 år økes med kr. 1,00

• Ansiennitetstrinnet etter 5 år økes med kr. 1,00

Tilleggene gis såkalt utgående effekt, som sikrer at alle får ansiennitetstilleggene, også der lokale avtaler har høyere satser enn dem i tariffavtalen

• Forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger i minium 4 måneder

Se protokollen for nærmere detaljer.

– Vi håper fagbrevsøkningen kan bidra til å heve andelen med fagbrev, den er for lav i denne bransjen, kommenterer forhandlingsleder og forbundssekretær Line Grønmo Haugland i NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund).

Må få til lokale forhandlinger

Forbundssekretæren er tydelig på at det må mer til for at arbeiderne skal ta igjen forspranget til resten av industrien.

– Det må gis tillegg i de lokale forhandlingene om vi skal få til et løft. Og det er bedriftene som må vise en reell vilje. Det må komme noe lokalt, hvis ikke vil de fortsette å tape sammenlignet med resten av industrien, sier Grønmo Haugland.

Lover støtte

Den norske lønnsmodellen består av sentrale og lokale forhandlinger. Og sistnevnte skal gjennomføres på de fire kriteriene bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.

Kyllingsalget stiger og stiger her til lands, og mange av slakteriene investerer store penger. Da bør det også være penger å gi i de lokale forhandlingene, mener NNN.

Forbundssekretæren har planer om å være ekstra tett på de tillitsvalgte foran de lokale forhandlingene.

– Vi skal være så tett på og skape trygghet. De tillitsvalgte må ha selvtillit nok til å ta seg god nok tid, og ikke bli stresset av en arbeidsgiver som mener dette må skje i løpet av noen få timer.