TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Mandag 20. mai begynner saken mot Sund Lakspakkeri. 46 laksearbeidere, de fleste av dem polske, går til sak og krever erstatning. Tre av saksøkerne krever også jobb ved fabrikken.

De 46 arbeiderne var ansatt i laksepakkeriet Norse Production. Høsten 2017, etter en mer enn fire uker lang streik, fikk de tariffavtale. Et halvt år seinere, i april 2018, ble bedriften slått konkurs. Få dager etter konkursen startet Sund laksepakkeri opp med den samme produksjonen, i de samme lokalene, med de samme leverandørene og den samme kunden. Den viktigste forskjellen var at ingen av de fagorganiserte ble tilbudt jobb i den nye virksomheten. Det var tre mellomledere ved Norse Production som startet den nye virksomheten.

Rettigheter ved konkurs

Arbeidsmiljøloven gir noen rettigheter til dem som mister jobben ved en konkurs. De har rett til jobb i det nye selskapet foran andre «når virksomheten (…) må anses som en fortsettelse av den opprinnelige virksomhet.»

LO-advokatene Edvard Bakke og Fredrik Wildhagen som fører saken for de fagorganiserte, mener at virksomheten er den samme og den virkelige grunnen til at de 46 ikke får arbeid, er at Sund laksepakkeri ikke vil ansette fagorganiserte. Arbeidsmiljøloven har forbud mot å diskriminere en person på grunn av medlemskap i fagbevegelsen.

Det er LO-forbundet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) som har engasjert LO-advokatene.

p

Sund Laksepakkeris advokat, Dag Nødtvedt, hevder at det er andre grunner til at arbeiderne som hadde vært i streik ikke fikk jobb i det nye firmaet. «NNN-ledere og medlemmer (fremsto) som negative til/uinteressert i det nye firmaet», skriver advokaten i sitt sluttinnlegg til Bergen tingrett.

Lite samarbeidsillige

Han gir også en vanskelig samarbeidssituasjon ved Norse Production som begrunnelse for at de ikke fikk jobb: «Som arbeidsledere (ved Norse Production red. anm.) hadde stifterne av Sund Laksepakkeri AS opplevd NNN-medlemmene som negative, konfliktskapende og lite samarbeidsorientert særlig det siste halvåret i Norse Production, etter inngåelse av tariffavtale.»

Nødtvedt hevder de fagorganiserte ikke vil ha noe med de uorganiserte å gjøre. «Opplevelsene under og etter streiken i Norse Production viste at det ikke var mulig blande de to arbeidstakergruppene — det ville bare videreføre gamle konflikter.»

Advokaten skriver også at «for stifterne var det viktig å ha en harmonisk sammensatt gruppe ansatte».

p

LO-advokatene mener at motpartens «‘begrunnelser’ fremstår konstruerte, spekulative og tilbakeskuende så vel som grunnløse og sviktende i forsøk på å bortforklare det faktum at fagforeningstilhørighet urettmessig var den reelle begrunnelse.»

Lang historie

Driften ved Sund Laksepakkeri er ganske identisk med den bedriften som gikk konkurs. Ved oppstarten av laksepakkeriet var det innleid 59 arbeidere. Dette tilsvarer det antallet fagorganiserte som ikke fikk jobb.

Rettssaken mot Sund laksepakkeri er siste kapittel i en lang historie. Familien Sekkingstad har drevet med produksjon og salg av sjømat siden 1923 på Skaganeset i Sund kommune på Sotra, vest for Bergen.

Sekkingstad har vokst i takt med oppdrettsnæringa, og har blitt en gigant. I 2017 hadde Sekkingstad en omsetning på 3,1 milliarder kroner, og et overskudd på i underkant av 70 millioner kroner. Veien dit har hatt sine krokveier.

Rett før jul i 2012 mottok alle ansatte i fabrikken til Sekkingstad en oppsigelse. Men det ble ikke nødvendigvis en arbeidsløs jul. De ble tilbudt jobb i det nystartede polske firmaet Norse Production. Sekkingstad eide fortsatt produksjonsutstyret og fabrikklokalene, men nå skulle de som var ansatt i produksjonen, ikke lenger være ansatt i morselskapet.

I fagbevegelsens søkelys

Allerede før 2012 hadde bedriften vært i fagbevegelsens søkelys. Fabrikken praktiserte et to-lønnssystem. De norske tjente 170 kroner timen, mens de polske arbeiderne bare fikk 90 kroner timen. De norske var i hovedsak fast ansatte, men de polske var ansatt på korttidskontrakter via et bemanningsbyrå.

To-lønnssystemet kunne ikke fortsette på lovlig vis. 1. januar 2013 ble vikarbyrådirektivet norsk lov, og det gjorde at de ble ulovlig å betale innleide dårligere enn bedriftens egne ansatte. Han løste dette ved å overføre ansettelsesforholdet til Polen.

Eieren av fiskeforedlingsbedriften, Bård Sekkingstad, var stolt av måten han hadde løst situasjonen på. Til Bergens Tidende sa han at det ikke ville bli bærekraftig med det omfanget av innleide vikarer som de hadde.

«Eg er stolt av at vi har funne ei løysing som gjer at vi held arbeidsplassane her på Skaganeset», sa Sekkingstad til avisa.

Han hadde ikke mye til overs for kritikken fra fagbevegelsen.

«Eg oppfattar det som eit slag under beltestaden, for det er eigentleg på tvers av interessene til eigne medlemmer i bedrifta», sa han til avisa.

Fortsatt lave lønninger

Ved å ansette produksjonsarbeiderne i et polsk selskap kunne eierne fortsette å betale de lave lønningene. De norske var ansatt i Norge, på norske lønninger.

Dette forsøket på å omgå intensjonene i vikarbyrådirektivet førte til at NNN krevde overenskomsten for fiskeforedling allmenngjort. Allmenngjøring innebærer at lønnsbestemmelsene i tariffen blir lovbestemt minstelønn. LO-forbundet brukte Sekkingstad som dokumentasjon på at det foregikk sosial dumping.

NNN hadde tariffavtale med Sekkingstad, men ikke med Norse. Norse Productions nye eier, Tom Lerberg, sa nei til å opprette en tariffavtale. 7. november 2012 ble det gjennomført mekling hos kretsmekleren i Bergen. Norse ville ikke ha tariffavtale.

Nei til fagorganisering

Dagen etter meklingen innkalte daglig leder i bedriften alle de polske arbeiderne én etter én. De fikk spørsmålet: «Er du fagorganisert?» De som svarte ja, fikk beskjed om å melde seg ut hvis de fortsatt ville beholde jobben.

David Jania svarte ja på spørsmålet om han var fagorganisert, men han ville ikke melde seg. I begynnelsen av desember fikk alle fornyet kontrakt, unntatt Jania. Han fikk reise arbeidsløs tilbake til Polen.

p

Takket være et møysommelig organisasjonsarbeid klarte NNN å organisere flertallet av de ansatte i produksjonen på Norse Production, og i mai 2017 satte forbundet fram krav om tariffavtale. Daglig leder i Norse, Tom Lerberg, avviste kravet og 8. september gikk rundt 70 av de ansatte ved bedriften til streik. 11. oktober ga Norse seg og inngikk tariffavtale.

Fanemarkering i forbindelse med streiken i Norse Production. De ansatte vant fram med kravet om tariffavtale, men bare noen måneder senere hadde bedriften slått seg konkurs.

Jan-Erik Østlie

Støtte fra arbeidsgiversida

Streiken fikk stor støtte ikke bare fra forbundet, men hele LO stilte seg bak. Også Hordaland fylkesting vedtok støtteerklæring til streiken mot støtte fra Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre.

Hordaland Høyre hadde mottatt 100.000 kroner i valgkampstøtte fra Sekkingstad AS.

En viktig støtte kom fra LO-forbundet Industri Energi. De varslet sympatistreik ved ti bedrifter som var aktuelle til å levere kasser til Norse Production.

Til og med arbeidsgiversiden gikk mot Norse. I en kronikk i Dagbladet under streiken skrev administrerende direktør i NHO-foreningen Sjømat Norge Geir Ove Ystmark og administrerende direktør i NHO Service, Anne-Cecilie Kaltenborn at «Sjømat Norge tatt avstand fra bedriftens bruk av polske lønninger og polske arbeidsvilkår i norsk fiskeindustri». Verken Sekkingstad, Norse eller nye Sund laksepakkeri er medlem i en arbeidsgiverforening.

Konkurs

2. april i fjor slo Norse seg konkurs. Det var bedriften selv som hadde begjært opphør. Ifølge borapporten var ikke tariffavtalen årsak til konkursen, men bostyrer mener de ansattes krav om etterbetaling av overtid og skifttillegg utgjorde en økonomisk påkjenning for Norse. Etter at bedriften inngikk tariffavtale ble det reist krav om overtidsbetaling slik arbeidsmiljøloven krever. Borapporten drøfter ikke om det hele var en styrt konkurs.

p

Bård Sekkingstad, som er daglig leder i Sekkingstad, eier konsernet sammen med sin bror Konrad Sekkingstad. De eier eiendomsselskapet Vindhammer Eiendom som eier fabrikkbygningene, Brands AS som eier alt produksjonsutstyret og Sekkingstad AS som er bedriftens eneste kunde. På Sekkingstads internettsider skryter Bård Sekkingstad av at de har egen fabrikk som gir dem fleksibilitet.

Skyhøye laksepriser

Da Norse Production gikk konkurs var lakseprisene skyhøye. Da streiken ble avsluttet, var kiloprisen på under 50 kroner, mens den ved konkursen i april nærmet seg 75 kroner kiloen. Likevel hadde Norse store underskudd.

I slutten av april meldte Bård Sekkingstad at han går av som administrerende direktør i Sekkingstad AS.

Sekkingstad har varslet at de vil legge om driften av fabrikken på Skaganeset. De har investert stor i slaktebåten «Norwegian Gannet». Skipet mottar levende fisk, slakter den om bord og leverer fisken til Hirtshals i Norge.

Både fiskeriminister Harald T. Nesvik og fagbevegelsen mener at skipet driver ulovlig fordi det ikke er lov å eksportere levende fisk. Sekkingstad driver båten med midlertidig tillatelse etter en kjennelse i Bergen Tingrett, ifølge nettstedet iLaks.no.

Ingen kommentar

Det er satt av 19 dager til rettssaken mot Sund Laksepakkeri. LO-sidens vitner vil være bostyrer, nestleder i NNN, og ansatte ved Norse Production. Tre av dem er nå ansatt i Sund laksepakkeri.

Vi har forsøkt å komme i kontakt med Bård Sekkingstad for en kommentar. Han har ikke svart hverken via telefon, sentralbordet eller SMS. FriFagbevegelse har til gode å komme i kontakt med Sekkingstad, til tross for at vi gjennom hele tiden fra Norse Production ble startet, mange ganger har kontaktet ham for en kommentar.

Slik utviklet lakseprisene seg siste halvår i 2017 og først halvår 2018. Streiken ble avsluttet i uke 40, og konkursen ble åpnet i uke 14. Lakseprisene gikk i været, mens Norse Production tapte penger.

Torgny Hasås