Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det er over ti år siden sist vi fikk nordiske ernæringsråd. 20. juni ble en omfattende rapport overlevert myndighetene. Rundt 400 eksperter innen ernæring, helse og bærekraft har vært involvert i arbeidet.

Arbeidet med de nordiske kostholdsrådene (gjerne forkortet NNR) har skapt stor debatt.

Matminister Sandra Borch har flere ganger gått ut i media og framsnakket kjøttets fortreffeligheter, mens flere forskere har trukket seg fra arbeidet med rapporten.

Hovedkonklusjonene i rapporten er at kostholdet vårt må bli mer plantebasert, med et rikt inntak av fisk og nøtter. Rødt kjøtt og fjærfe må begrenses kraftig, det samme gjelder alkohol og sukker. For å nevne noe.

Bærekraft

– Det kostholdet som er langt bedre for helsa vår, er også det som er langt bedre for planeten. I det store og det hele er det veldig små motsetninger, sier Rune Blomhoff til NRK.

Han er professor ved Universitetet i Oslo og har ledet komiteen bak rapporten.

Blomhoff sitat peker på det nye hovedelementet i den nordiske rapporten. Denne gangen har den nemlig tatt inn bærekraft som del av grunnlaget for rådene som gis.

Her mener mange at anbefalingene er gjort på et sviktende grunnlag.

En del av forskningen er utdatert, påpekes det. Og store deler av forskningen er gjort globalt, uten å se til nordiske eller norske produksjonsforhold.

For ei ku er ikke bare ei ku, en gris er ikke bare en gris. Klimautslippene varierer etter for eksempel etter rase og fôr. Og landbruket i USA er ikke det samme som landbruket i Norge.

– Vi ble i første omgang overrasket da vi fikk vite at klima og bærekraft var tatt inn i arbeidet med ernæringsråd. Vi mener jo at kostholdsråd først og fremst bør handle om hva som er sunt for kroppen, sier Anne Berit Aker Hansen til NNN-arbeideren.

Mye lest: Nav-tabbe gjorde at Harald mistet tidligpensjonen

Færre arbeidsplasser?

Aker Hansen er forbundsleder i NNN – Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. De organiserer arbeidstakerne innen mat- og drikkevareindustrien.

Både bondeorganisasjoner og representanter fra norsk matindustri er bekymret for hva som skjer hvis rapportens konklusjoner skal følges til punkt og prikke. Hva skjer med norsk landbruk og norsk matproduksjon om vi skal bytte kjøtt med nøtter?

I NNN frykter man at disse rådene, på feilaktig grunnlag, kan ramme norsk matindustri.

Forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

Erlend Angelo

– Det fremstår nokså ensrettet og lite gjennomtenkt sett opp mot norsk matproduksjon. Det er en del påstander og lettvinte uttalelser i rapporten som er lite kunnskapsbasert omkring norsk matproduksjon, mener forbundsleder Aker Hansen.

I Norge kan jorda for det meste brukes til å dyrke fôr til beitende dyr.

– Vi kan ikke spise det gresset kua beiter på. Skal vi da transportere bær, nøtter og frukt langveisfra eller skal vi bidra med det vi kan lage av mat her i Norge? spør forbundslederen, som er redd for arbeidsplassene i norsk matindustri om man ikke ser mer helhetlig på norsk matproduksjon.

Er rødt kjøtt farlig?

Også helsedelen av de nordiske rådene har vært diskutert. Under et Nortura-arrangement nylig stilte man spørsmålet «Er rødt kjøtt farlig?».

Ifølge forsker Anette Hjartåker er det kun én tydelig kobling mellom kreft og rødt kjøtt som er påvist, og det gjelder for tarmkreft. Men forskningen spriker, påpekte Arne Astrup, som tidligere har jobbet med de danske rådene.

Den gang var mettet fett verstingen. Sånn er det ikke i dag – det er kun en del av fettet som er farlig.

Og kanskje er ikke problemet kjøttet, men måten det prosesseres på. Marit Kolby, forfatter av den populære boka «Hva og når skal vi spise?», mener mer og mer forskning peker mot at ultraprosessert mat er problemet, og at matindustrien må ta ansvar for å lage renere produkter.

Kolby er for øvrig blant dem som trakk seg som referanse til NNR-rapporten, fordi hun ikke kjente seg igjen i innholdet og konklusjonene i den.

Rådene danner grunnlaget når Helsedirektoratet kommer med nye kostholdsråd i Norge, trolig til neste år.

Les også: Vektere jobbet 150 timer uten lønn: – Skammelig for bransjen