NTB

Til tross for at de trygdede får mer å rutte med, kan det for noen ha motsatt effekt, skriver Klassekampen.

Stortinget begynte før helgen å behandle trygdeoppgjøret.

I likhet med en rekke andre økonomiske støtteordninger er bostøtten behovsprøvd. Den beregnes ut fra husstandens inntekter og boutgifter.

1900 husstander som nå har bostøtte, risikerer å miste den som følge av trygdeoppgjøret, ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet. Det mener Freddy André Øvstegård, stortingsrepresentant for SV og leder i arbeids- og sosialkomiteen, er grådig urettferdig.

– Dette problemet har vi sett gjentatte ganger. Når det betales ut ekstraordinær støtte til strøm, så har folk mistet viktig inntekt. Dette rammer de med aller dårligst økonomi. Derfor har vi flere ganger tatt til orde for at bostøtteforskriften er nødt til å endres, sier Øvstegård.

Han mener det kan gjøres ved å unnta etterbetalinger fra de årlige trygdeoppgjørene, strømstøtte og andre ordninger.

Under Rødts landsstyremøte i helgen foreslo partiet at bostøtten må økes i en egen forskjellskrisepakke som partiet ønsker å få på plass i revidert nasjonalbudsjett.

Rødts Tobias Drevland Lund er derfor positiv til SVs forslag, og mener at også taket på hvor mye man kan ha i inntekt og få støtte, må økes.

– Rødt mener at inntektsgrensa må heves så ingen faller ut på grunn av trygdeoppgjøret. Det at man får mer i trygd, betyr ikke at man skal straffes i andre enden, sier han.

Bostøtte er en statlig støtteordning for folk med lave inntekter og høye boutgifter. I statsbudsjettet for 2023 er det satt av 3,2 milliarder kroner til bostøtte.