Steinar Schjetne

steinar.schjetne@ntb.no

• 45 prosent av barnefamiliene har kjøpt mindre mat eller mindre sunn mat siste halve året.

• Én av ti foreldre sier de har hoppet over måltider fordi de ikke har råd.

Det viser tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for tredje kvartal.

Undersøkelsen ble gjort i uke 34 og 35 i et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer over 18 år.

Matbudsjettet til forskernes eksempelfamilie – to voksne, en fem år gammel gutt og en elleve år gammel jente – økte med 3700 kroner i måneden fra juli 2021 til juli 2024.

Familien må nå bruke godt over 44.000 kroner mer på mat og drikke enn for tre år siden – uten at den har gjort endringer i forbruket. Det er en økning på 33 prosent, viser beregninger Forbruksforskningsinstituttet SIFO har gjort for NTB.

Veksten i utgiftene til mat og drikke var betydelig høyere enn i andre kategorier, som «klær og sko», «personlig pleie» og «lek og mediebruk».

Samlet har referansebudsjettet til Sifos eksempelfamilie økt med rundt 12 prosent i perioden.

Ytelsene holder ikke tritt

Frelsesarmeen mener at sosialhjelpssatsene må opp på et nivå som dekker et forsvarlig livsopphold.

– Det gjør de ikke i dag. Det har også Forbruksforskningsinstituttet SIFO konkludert med, sier assisterende sosialsjef Elin Herikstad i Frelsesarmeen.

Sifo gir henne rett i at dagens satser er utilstrekkelige til å dekke mottakernes grunnleggende behov. For å sikre et forsvarlig livsopphold for alle brukergrupper, må satsene økes, anbefaler Sifo i en utredning:

• Over 40 prosent oppgir at de ikke har råd til å spise i tråd med kostrådene, og nesten halvparten oppgir at de ikke har råd til å bytte ut utslitte klær og sko.

• Én av tre har ikke hatt råd til å spise en fullverdig middag hver dag, og om lag halvparten har hoppet over måltider eller spist mindre enn ønsket.

– Verre enn vi trodde

– De nye beregningene fra Sifo viser at det faktisk står verre til enn vi hadde trodd. For først her er det tatt hensyn til at folk skal spise skikkelig mat, og den maten de trenger, sier Nettverk mot familiefattigdom i en felles uttalelse om funnene i NTBs artikkel.

Nettverket består av Aleneforeldreforeningen, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Norske Kvinners Sanitetsforening, Redd Barna, Unicef Norge og Voksne For Barn.

De mener det er åpenbart at sosiale stønader og barnetrygd henger langt etter pris- og utgiftsveksten de siste årene.

– Da ser vi at forslaget til statsbudsjett ikke holder. Her må det komme mer midler til grunnleggende behov. For i dag er de ikke til å leve av, og det kan ikke vi sju organisasjonene leve med, heter det i uttalelsen.

Frp: Skrytebildet sprekker

Under spørretimen i Stortinget onsdag gikk Fremskrittspartiet hardt ut mot regjeringen og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– Finansministerens skrytebilde er at en familie har spart 60.000 kroner siden 2021, men det er jo ikke alle som pendler, er fagorganisert, har to barn i SFO eller i barnehage, slik han forutsetter. Men selv en slik familie kommer nå vesentlig dårligere ut, sa finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi i Frp.

– Når man ser på økningen i matvarepriser pluss dyrere boliglån og økte strømkostnader, viser det hvordan mange sliter, poengterte Limi da han konfronterte Vedum med problemstillingen.

Finansministeren har framhevet nettopp satsingen på blant annet barnefamiliene i årets og neste års statsbudsjett.

– Vi har tatt en rekke grep som har vært rettet spesielt mot barnefamiliene, for vi har sett at de har vært hardt rammet. I år øker heldigvis kjøpekraften – det er viktig – og ledigheten er lav, og det er det aller viktigste, svarte Vedum.