NTB

Antall alderspensjonister økte med 2 prosent fra utgangen av september 2022 til utgangen av september i år.

Da var det 1.035.600 personer som mottok alderspensjon, ifølge de siste tallene fra Nav.

Uttak av alderspensjon før 67 år kalles «tidlig uttak». Det betyr at du fordeler pensjonen din over flere år og dermed får mindre utbetalt hvert år. Muligheten ble innført med pensjonsreformen i 2011, og det har aldri vært flere kvinner som benytter seg av denne muligheten.

Det er imidlertid enda flere menn som velger tidlig uttak. I de tre første kvartalene i 2023 var det 13.700 menn som valgte tidlig uttak. Det er nesten dobbelt så mange som antall kvinner.

– At flere enn før tar ut alderspensjon før 67 år, kan skyldes den usikre økonomiske situasjonen gjennom høy prisvekst og høyt rentenivå, sier Ole Christian Lien, avdelingsdirektør i Nav i en pressemelding.

Jobber parallelt

Lien sier at avgangsalderen fra arbeidslivet fortsatt er økende. I 2. kvartal var den oppe i 66,0 år.

Selv om flere tar ut alderspensjonen tidlig, betyr altså ikke det at flere også slutter tidligere i jobb.

Lien sier det er viktig å være klar over at tidspunktet for uttak påvirker økonomien senere i livet, og tror flere som velger tidlig uttak kan få seg en ubehagelig overraskelse i framtida.

Å kombinere jobb og alderspensjon i en periode vil gi en reduksjon i inntekt den dagen man slutter i jobb.

– Alle bør ta gjennomtenkte valg før de eventuelt bestemmer seg for tidlig uttak av alderspensjonen, sier Lien.

Kvinner bør vente

Lien påpeker at det er flere årsaker til at kvinner både bør vente – og kanskje må vente – med tidlig uttak.

– For det første lever kvinner lenger enn menn og er derfor i større grad tjent med å vente med uttaket. Dessuten har færre kvinner tilstrekkelig pensjonsopptjening til å ta ut alderspensjonen tidlig. Det er også flere kvinner enn menn som mottar uføretrygd eller andre pensjoner og som derfor ikke kan ta ut alderspensjon før de fyller 67 år.

Den opptjente pensjonen fordeles på forventet antall gjenstående leveår som alderspensjonist, og kvinner vil derfor motta mindre, siden de har lengre forventet levetid.

Ved utgangen av september 2023 var en femdel av Norges befolkning, eller 19,2 prosent, alderspensjonister.

Av disse var 135.900 minstepensjonister, som utgjør 13 prosent av alle alderspensjonister. Antallet har sunket med 1300 fra samme tidspunkt i 2022.