Bibiana Dahle Piene

bibiana.dahle.piene@ntb.no

Blant tingene Jørgensen, som ligger an til å bli EUs nye energikommissær, lover å gjennomføre i løpet av sine første 100 dager, er å legge fram en plan for hvordan olje og gass kan nedskaleres og fases ut helt.

Det går fram av Jørgensens skriftlige svar til EU-parlamentet i forbindelse med godkjenningsprosessen av de nye kommissærene.

Kutt i subsidier

Blant verktøyene Jørgensen vil ta i bruk, er kraftige kutt i subsidiene til olje og gass.

– Jeg vil legge fram et rammeverk for å nedskalere og fase ut bruken av subsidier til fossile brensler, skriver han.

Tanken er å gjøre det så dyrt å bruke olje og gass at alternativene blir mer fristende.

Etter Russlands invasjon av Ukraina har Norge seilt opp som den største leverandøren av gass til EU. Norsk gass utgjør nå rundt en tredel av EUs gassimport.

Aasland ikke bekymret

Energiminister Terje Aasland (Ap) er imidlertid ikke uroet over signalene fra Jørgensen.

Det vil i liten grad hemme norsk olje- og gassproduksjon fordi EU er avhengig av å importere langt mer olje og gass enn Norge kan levere, sier Aasland til NTB.

– De vil forbli helt avhengige av norsk olje og gass, selv om de klarer å redusere bruken i tråd med klimamålene, slår han fast.

Han viser i tillegg til Draghi-rapporten om EUs konkurransekraft.

– Den foreslår at EU bør inngå langsiktige avtaler om gassleveranser med Norge, og at rørgass bør bli foretrukket, sier Aasland.

MDG vil følge opp

Uttalelsene vekker reaksjoner i MDG, som lenge har tatt til orde for en utfasingsplan for olje- og gassproduksjonen i Norge.

Regjeringen er totalt i utakt med signalene som nå kommer fra EU, raser MDG-leder Arild Hermstad.

– Aasland bør merke seg at EUs ny energikommissær tar til orde for en sluttdato for olje og gass. Det er all grunn til å tro han mener alvor, sier han til NTB.

MDG-lederen peker på at Jørgensen er en av arkitektene bak en koalisjon av land som vil slutte med olje og gass. Hermstad lover å følge opp saken på Stortinget.

– Energiministeren må svare på hvordan han kan forene det som ser ut til å bli EUs nye ambisjoner, med en norsk energipolitikk som går motsatt vei av det vår største gass- og oljekunde foretar seg.

Kutte russisk gass

Jørgensen sier at han først og fremst vil ha kutt i importen av russisk gass til EU.

Samtidig har importen av russisk gass økt, til tross for at EU-landene i mars ble enige om å få slutt på slik import.

I årets første halvår ble det importert 13 prosent mer russisk gass enn på samme tid i fjor, ifølge nyhetsbyrået TT.

Belgia, Hellas, Nederland, Finland, Spania og Bulgaria fortsetter å kjøpe russisk gass via rørledninger gjennom Belarus, Ukraina og Tyrkia.

Fornybardirektivet

Jørgensen overtar samtidig porteføljen til EUs avtroppende energikommissær Kadri Simson, som har lagt hardt press på Norge for å innlemme EUs ren energi-pakke fra 2018, deriblant det omstridte fornybardirektivet.

Jørgensen omtaler ikke dette direkte i sitt svar til parlamentet, men skriver:

– Full implementering av ny energirelatert lovgivning er en politisk prioritet.

Norge er alene om motstanden mot fornybardirektivet blant EØS-landene. Men her skal det være full splid i regjeringen: Mens Arbeiderpartiet er for, er Senterpartiet imot.

Boligplan

Jørgensen skal gjennom en muntlig høring i EU-parlamentet 5. november. Dersom han blir godkjent, noe som regnes som sannsynlig, blir han også historiens første boligkommissær i EU.

Jørgensen vil blant annet legge fram en ny plan for å sikre rimelige boliger i EU. Den vil bli den første i sitt slag. I dag er om lag én million europeere hjemløse – og antallet øker.

I løpet av de første 100 dagene vil han også legge fram en handlingsplan for å sikre rimelig energi til både husholdninger og industrien.