NTB

Senatet vedtok loven med 80 til 15 stemmer torsdag. Representantenes hus vedtok den med støtte fra begge partier onsdag, og loven går nå til president Joe Biden for undertegning.

Den nye loven gjør at arbeidstakere og arbeidsgivere blir bundet til et løsningsforslag som president Joe Bidens regjering forhandlet fram i september.

Kompromisset fra Biden-administrasjonen ble nedstemt av fire av de tolv fagforeningene som organiserer drøyt 115.000 arbeidere på de store godsjernbanene, og de truet med streik. Men den nye loven tvinger dem til å godta avtalen.

Næringslivet fryktet at en slik streik kunne koste amerikansk økonomi to milliarder dollar – nesten 20 milliarder kroner – per dag, med 7.000 godstog stående stille. Biden ba derfor Senatet handle raskt.

I henhold til en lov fra 1926 har Kongressen myndighet til å løse konflikter mellom jernbanen og fagbevegelsen som ledd i myndigheten til å regulere handel.

– Sammen har vi spart landet for en julekatastrofe i supermarkedene, på arbeidsplassene og i våre lokalsamfunn, sa Biden etter vedtaket.

Han sier følte motvilje mot å gripe inn i forhandlingsprosessen, men mente likevel konsekvensene i akkurat dette tilfellet ville vært altfor store.

Inngripenen fra politisk hold gjør særlig vondt for Demokratene, som gjerne framstiller seg som fagforeningenes venn i USA.

Representantenes hus vedtok onsdag et tilleggsforslag som legger til sju betalte sykedager i året for jernbanearbeidere. Fra før sørger kompromissavtalen for lønnsøkning på 24 prosent og 5.000 dollar i bonus til arbeiderne, samt en ekstra dag med betalt permisjon.

(©NTB)

nils.myklebost@ntb.no