Peter Tálos

peter.talos@ntb.no

Budskapet fra Moxnes kom under Rødts landsstyremøte lørdag.

Partilederen viste til at forskjellene blir mer synlige i Norge i sommerferien. I år er dette ekstra synlig med høyere priser og lav kronekurs.

– Rødt går inn for en egen forskjellskrisepakke før sommeren, som strekker til for barnefamilier og andre med dårlig råd. Ingen skal måtte gå sommeren i møte med klump i magen og store bekymringer, sa Moxnes til landsstyret.

Rødt vil derfor ha en egen forskjellskrisepakke på plass i revidert nasjonalbudsjett.

Partiet vil øke minstesatsene for AAP, uføretrygdede og pensjonister med 1000 kroner i måneden fra og med 1. juli. Partiet vil også at bostøtten og sosialhjelpen skal øke like mye.

Moxnes sa at partiet også vil at barnetrygden skal økes med 100 kroner for barn over seks år fra og med 1. juli, redusere billettprisene i kollektivtrafikken og kutte egenandelene for helseutgifter tilbake til samme nivå som fjor.

Klatrer på målingene

Oppslutningen om Rødt har gradvis økt de siste månedene, og så langt i juni viser oversikten på Poll of polls at over 7 prosent at de spurte i målingene har svart at de vil stemme på partiet ved et stortingsvalg.

Partiet har erklært krig mot privatisering av barnehager og eldreomsorg og går til lokalvalg med en klar profil mot høyresiden.

– Høyre-politikk er å la kommersielle konserner stikke av med penger som skulle gått til barna våre i barnehagen og besteforeldrene våre på sykehjem. Og nå vil Høyre kommersialisere Norge kommune for kommune, sa Moxnes til landsstyret.

Han advarte mot at lokalvalget i september vil bli et «privatiseringsskred» og ba partimedlemmene jobbe lokalt for å hindre at høyresiden vinner flertall i kommunene.

– For svakt av regjeringen

Moxnes kritiserte også regjeringen og kunnskapsminister Tonje Brenna for sendrektighet i arbeidet med å få gjort noe med private aktører i barnehagesektoren.

Avkommersialiseringsutvalget, som SV fikk gjennomslag for i budsjettforhandlingene, skal se på hvordan kommersielle aktører kan fases ut av offentlige velferdstjenester.

Utvalget, som har frist til neste år med å levere sluttrapport, har fått forskjøvet frist til slutten av juni med å legge fram en delrapport der en juridisk definisjon av ideelle virksomheter skal fastsettes.

– Da blir det mulig å skille mellom kommersielle-private, som driver med profitt, og ideelle-private, som driver uten profitt. Men arbeidet i utvalget har ikke gått på skinner. Og regjeringa har sagt at de utsetter utvalgets frist. Det er altfor svakt, sa Moxnes.