– Tariffoppgjøret må redusere lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning, lyder et av hovedkravene til Unio på randen av årets lønnsoppgjør.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, noe som innebærer at det i grove trekk bare skal forhandles om hvor mye mer arbeidsgiverne må gi de ansatte i lønnstillegg. Prinsipielle og ikke-økonomiske spørsmål tas som hovedregel i hovedoppgjørene annethvert år.

Unio viser til at pilene igjen peker i riktig retning for norsk økonomi – etter flere år med skyhøy prisvekst og reallønnsnedgang på toppen av det høyeste rentenivået siden finanskrisen brøt ut i 2008.

– Alt tyder på at det er rom for solid reallønnsvekst i 2025, sier Unio-leder Steffen Handal til NTB.

Økt kjøpekraft

Det er ikke vanlig at hovedorganisasjonene tallfester lønnskravene sine i full offentlighet. I fjor endte lønnsoppgjøret på rundt 5,2 prosent og prisveksten på 3,1 prosent.

Store grupper fikk dermed en reallønnsvekst på over 2 prosent i fjor.

Trolig vil arbeidstakerorganisasjonene styre mot lignende størrelser også i år, slik Fellesforbundets leder Jørn Eggum signaliserte i forbindelse med at LOs representantskap vedtok hovedretningen på sine krav tidligere i år.

Reallønnsvekst er lønnsveksten etter at prisstigningen er trukket fra. Kjøpekraft – eller disponibel reallønn – er det du sitter igjen med etter at skatter er betalt og prisstigning er trukket fra.

Høyt utdannede grupper i offentlig sektor må uansett få mer, mener Unio.

De henger etter kollegaer i privat sektor, framholder organisasjonen med henvisning til tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

TBU: Store forskjeller

– Offentlig sektor sliter fremdeles med å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning fordi lønnsnivået er for lavt sammenlignet med nivået for utdanningsgruppene i privat sektor, sier Handal.

• Gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte med høyere utdanning i statlig og kommunal sektor er mellom 148.000 og 313.000 kroner lavere enn for tilsvarende grupper i industrien, ifølge TBU.

• Ansatte i skoleverket i kommuner og fylkeskommuner med universitets- eller høyskoleutdannelse på mer enn fire år har den største lønnsforskjellen, på 313.000 kroner, ifølge TBU.

– Samtidig ser vi at det er kritisk lave søkertall til høyere utdanning, spesielt til sykepleier-, barnehagelærer- og læreryrkene. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette, sier Handal.

NTB

steinar.schjetne@ntb.no