Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

NTB

Søndag ble det nasjonale minnesmerket etter 22. juli i regjeringskvartalet offisielt åpnet.

Det skjer hele 15 år etter terrorangrepet som drepte 77 mennesker av en høyreekstrem terrorist, i det samme kvartalet og på Utøya.

Blant dem som deltok i markeringen var AUF-leder Gaute Skjervø. Skjervø er selv en av overleverne fra Utøya. Under åpningsseremonien minnet Skjervø om at terror ikke oppstår av seg selv.

– Ideene som sprengte bomben er på frammarsj. De normaliseres ute i verden, sier Skjervø.

Han mener at disse tankegodsene har fått fotfeste også her i Norge de siste årene.

– Vi må alle spørre oss selv: Hva har vi gjort de siste 15 årene for ikke å tie om det som skjedde? Har vi snakket høyt nok om det som står på spill?

Skjervø mener minnesmerket må bli et kall til handling for nye generasjoner om å protestere mot idealene som tok livet av så mange mennesker på Utøya og regjeringskvartalet.

Høyreekstremt angrep på demokratiet

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung tok opp at mange fortsatt bærer på traumer fra dagen som forandret Norge.

– Det var et høyreekstremt angrep på oss, på AUF, på Arbeiderpartiet og på demokratiet vårt. Terrorangrepet 22. juli 2011 er et mørkt kapittel i norsk historie.

En av de andre overlevende fra terrorangrepet, Kurt Frantzen, var også til stede på åpninga.

Han var på Utøya for Framfylkingen, som er LOs barne- og familieorganisasjon, og understreker viktigheten av å ikke glemme det som skjedde.

22. juli 2011 gjemte Frantzen seg i en grillhytte sammen med tre ungdommer mens skuddene haglet på Utøya.

– Vi må aldri glemme det som skjedde. Og det er viktig at vi fortsetter å snakke sammen, sier han.

Frantzen er tidligere generalsekretæren i Framfylkningen. Han var med å la stein i det nye unasjonale minnesmerke etter 22.juli. 

Jan-Erik Østlie

Siden har Frantzen engasjert seg mye i arbeidet med støttegruppen for overlevende. Han har fortsatt i arbeiderbevegelsen, og er glad for at det nå er laget et nasjonalt minnesmerke.

For Frantzen er traumene fortsatt levende. Han glemmer aldri det øyeblikket da han var på Utøya og alle ungdommen som kom springene inn.

Noen hoppet ut av vinduet. Andre skrek: «Han skyter oss, han dreper oss, han er gæren!»

Frantzen selv satt først stille på gulvet helt til han gikk ut på trappa. Der sto fire ungdommer. På bakken lå en død person. En av jentene fortalte ham at hun ikke kunne svømme. Da foreslo Frantzen at de skulle gjemme seg sammen. De krøp inn i grillhytta og satt stille der i over tre timer med avslåtte mobiler.

– Vi gjemte oss mellom grillene og småpratet for at vi ikke skulle få panikk og bli oppdaget, forteller han.

Mens de ventet, hørte Frantzen skuddene. Han begynte å telle.

– Da jeg kom til 300, skjønte jeg at den bevæpna personen skjøt alle. Jeg undret meg over hvorfor ikke helikoptrene vi hørte hentet oss. I etterkant fikk vi høre at han hadde skutt mellom 1100–12000 skudd.

– Vi måtte gå med hånda over hodet ned til brygga. Mange lik lå langs veien. Jeg trodde det var krig, innrømmer han.

Minnesmerke av Mathias Faldbakke

Minnesmerket er 11 meter høyt og 15 meter bredt. Det er laget av Matias Faldbakken, og har fått navnet «En opprettholdelse».

Det viser en fugl som speiler seg i vann, omkranset av gjenbrukt stål fra Picassos «Fiskerne».

– Hele skulpturen består jo i at noe holdes rett opp og ned, bokstavelig talt. Men det er også det symbolske, som er å opprettholde minnet etter de 77 drepte, sier Faldbakken til NTB.

Besøkende bygge videre på en minnevarde med steiner – et symbol på at minnet lever, og at ansvaret for å bære det videre hviler på oss alle.

Minnesmerket er en steinmosaikk av en vadefugl av arten gluttsnipe, som hekker i Tyrifjorden. Den samme fjorden AUFs egen øy, Utøya ligger i.

Jan-Erik Østlie

Kunstverket består av en halv million håndskårne steiner. De siste 7000 ble lagt av rundt 2000 etterlatte, overlevende, berørte og ungdommer fra hele landet. Mange av dem var til stede da den offisielt ble åpnet.

– Det var spesielt å legge mosaikk rett nedenfor fuglen og fram til treet. Kunstverket viser at vi må aldri ta demokratiet for gitt men det må beskyttes, stein for stein, forteller overlevende Frantzen.

Han og familien var blant dem som fikk være med å legge steinene i kunstverket.

I stålbjelken under mosaikken er navnene og alderen på de 77 som ble drept gravert inn. Og det er hull med plass til en rød rose ved hvert navn.

Under åpningen satt de pårørende ned blomster foran navnene til de drepte. De er ikke glemt.