Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Fredag sendte stortingsrepresentant Masud Gharahkhani (Ap) et skriftlig spørsmål til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) som går på konsekvensene av kontorlandskap.

Sykefravær i landskap

Gharahkhani viser til funn fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, som viser at sykefraværet var 18 prosent høyere for personer med delt kontor og 12 prosent høyere for personer som sitter i landskap, sammenlignet med arbeidstakere som sitter på cellekontor.

– Har departementet foretatt noen beregning av kostnader knyttet til tapt produktivitet som følge av økt sykefravær ved bruk av åpne kontorløsninger? Spør Gharahkhani statsråden.

Han viser også til koronaviruset, og hvordan smitten kan bli liggende på steder som tastatur, skrivebord og dørhåndtak i lang tid.

Gharahkhani vil at staten som arbeidsgiver skal sikre gode løsninger sammen med de ansatte, som sikrer et godt arbeidsmiljø.

– Til stadighet hører vi om omorganiseringer, omstilling og nye investeringsprosjekter i staten der ansattperspektivet ikke er ivaretatt. Det er uakseptabelt, skriver Gharhkhani, og viser til at fagforeningene til de ansatte i departementene har vært tydelige på at de ikke ønsker kontorlandskap i det nye regjeringskvartalet.

Les også: Betyr korona slutten for åpne kontorlandskap?

Får støtte fra NTL

Leder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannslag (NTL) har vært kritisk til kontorlandskapene lenge, og er glad for at Gharahkhani tar spørsmålet opp i Stortinget.

– I saken om kontorlandskap som ble publisert på FriFagbevegelse på torsdag, sier forsker Stein Knardahl fra Stami at han mener «man på nytt må gå igjennom arkitektoniske betraktninger og reelt begynne å ta hensyn til virussmitte som problemstilling. Det er behov for å revidere mange av de regnestykkene for lønnsomhet man har.» Og det er jeg helt enig i, sier Barsok.

Forbundslederen mener det er åpenbart at man må begynne å tenke nytt om kontorlandskap, delte kontorer og areal på arbeidsplassene.

– Det er ganske fjernt for oss at vi faktisk har diskusjoner om at ansatte med kontorarbeidsplasser ikke skal ha en fast kontorplass, men dele plass og potensielt arbeidsverktøy med mange andre når vi strever med å holde en meters avstand og har Antibac på baklomma hvor enn vi går, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

NYTENKNING: NTL-leder Kjersti Barsok forventer at erfaringene fra koronapandemien vil føre til nytenkning rundt bruken av kontorlandskap.

Ole Palmstrøm

– Dyrt med sykefravær

Hun er ikke i tvil om at iveren etter å innføre kontorlandskap i stor grad handler om økonomi. Men hun poengterer at lønnskostnadene for slike virksomheter er mye større enn hva det koster å leie kontorene.

– Det vil si at det å legge opp til at ansatte skal sitte i åpent landskap hvor det ikke engang er plasser til alle, når både smittevern og arbeidsoppgaver tilsier en annen løsning, er meget uklokt. Det kan bli både helsemessig kostbart for den enkelte og gi sykefraværskostnader for arbeidsgiver og samfunnet, sier hun.

Barsok forventer at erfaringene fra koronapandemien vil endre arbeidsplassutforminga framover.

– Det er jo klart at smittevern må på agendaen på en helt annen måte enn tidligere. Og jeg tror og håper dette vil prege hvordan vi tenker om arbeidsplassutforming framover, sier hun.

Statsråden har en svarfrist på seks virkedager.