Helge Rønning Birkelund, Katharina Dale Håkonsen

helge@lomedia.no, katharina@lomedia.no

Torbjørn Bongo er leder for Norges offisers- og spesialistforbund (NOF). Han er klar på at ikke alt er galt med forsvarsplanen som regjeringen og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen la fram fredag.

• Ny langtidsplan for forsvarssektoren (2021–2024)

Bongo vil spesielt trekke fram en utvidelse av brigaden med en bataljon, og mer personell som positivt. Men mye av det andre er resultat av allerede vedtatte ting, og konsekvenser av eksisterende planer.

p

– Vår hovedutfordring er at det rett og slett blir altfor lite. Og at veldig mye settes ut i tid. Mannskapet utvides med 500 de fire første årene, så 2000 ansatte etter det. Det er fire år fram i tid og bare halvparten av det forsvarssjefen har ønsket seg på det laveste alternativet for behov, sier Torbjørn Bongo til FriFagbevegelse.

– Hva er det som mangler?

– Med dagens forverrede sikkerhetspolitiske situasjon – med økt militær kapasitet i Russland kombinert med en vilje til å demonstrere denne makten, er volumet altfor lite. Planen gir ikke nok trygghet eller beredskap til å møte dette, mener NOF-lederen.

Han ville prioritert landmakt og Hæren både med mer og raskere midler. Han ville ikke ventet på en utredning om sjøforsvaret, som nå varsles.

Flere fregatter er ønsket. I stedet er det en mindre. Og han mener effektiviseringskuttene i Forsvaret har svekket kampkraften.

Som siste punkt ville Bongo hatt mer luftvern – også det kjappere.

Han minner om «Beredskapshjemmelsutvalget» som senest i juni i 2019 sa at «Kombinasjonen av høy sannsynlighet og store samfunnsmessige konsekvenser gjør pandemi til ett av scenarioene med høyest risiko for samfunnet».

p

– Et halvt år senere er dette en realitet. Det bør være en klar påminnelse om at beredskap må etableres før hendelsene inntreffer og at vi alltid bør være forberedt på det som kan komme, sier han i en kommentar.

Ikke på halv åtte

Også LO-sekretær Are Tomasgard er opptatt av varselet om pandemi.

– Som samfunn kom vi på halv åtte inn i det som var en varslet risiko. Vi bør ikke komme på halv åtte inn i en militær krise. Derfor er langtidsplanen og årlig budsjettoppfølging så viktig, sier Are Tomasgard til FriFagbevegelse.

Han mener det er merkelig at det ikke legges inn mer midler og er også enig med Bongo i at forsvarsplanen ikke svarer til det Forsvarssjefen har ytret som behov som nødvendig for å forsvare oss.

– Her bør det ringe noen varsellamper, mener LO-sekretæren.

Han mener rett og slett at regjeringens forslag til ny langtidsplan er lite ambisiøs.

Saken fortsetter under bildet.

LO-sekretær Are Tomasgard. (arkivfoto)

Øyvind Aukrust

Regjeringen sier den skal trappe opp bemanningen i Forsvaret med to milliarder kroner hvert år de neste åtte årene. Forsvaret skal styrkes med 2500 soldater de neste åtte årene.

Problemet, mener Tomasgard, er at regjeringen har lagt seg under den laveste anbefalingen fra forsvarssjefen.

– Forsvarssjefen har all grunn til å være skuffet over regjeringens forslag til ny langtidsplan Det er nedslående at man i dagens endrede sikkerhetspolitiske situasjon ikke har maktet å følge forsvarssjefens anbefalte råd, men lagt seg på et ambisjonsnivå som er vesentlig lavere enn det som forsvarssjefens har uttalt er nødvendig, sier LO-sekretæren.

Laveste ambisjon

Dersom man følger ambisjonsnivåene i forsvarssjefens fagmilitære råd, fremlagt høsten 2019, synes det som at regjeringen har lagt seg tett opp mot alternativ D, som forsvarssjefen beskrev som det laveste ambisjonsnivået.

p

Alternativ D «skal sikre en nasjonal evne til å løse Forsvarets oppgave i en ny sikkerhetspolitisk situasjon». Det betyr at dersom Norge skal delta i for eksempel internasjonale operasjoner vil dette å på bekostning av krav til nasjonal beredskap.

– Regjeringen fremhever at planen legger opp til at Forsvaret skal styrkes med 16,5 milliarder kroner over de neste åtte årene. Spørsmålet blir hva som er «friske penger» og hva som skal tas gjennom årlige kutt i en alt presset sektor, sier Tomasgard.

Regjeringen har lagt en åtteårig plan for gjennomføring av foreslåtte tiltak og anskaffelser. LO stiller seg skeptisk til dette av flere grunner. For det første har ikke regjeringen kommunisert tydelig på et tidligere tidspunkt at man planlegger for 8 år. For det andre øker faren for at planlagte anskaffelser og investeringer skyves på i tid.

NTL: – 550 en dråpe i havet

– En økning på 550 årsverk er en dråpe i havet, sier Stina Hassel.

Lederen i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Forsvaret er skuffet over regjeringens lave ambisjoner i langtidsplanen som ble lagt fram fredag 17. april.

Hun er spesielt opprørt over at myndigheten ikke vil øke antall ansatte.

– Forsvaret er altfor tynt bemannet på for mange områder. Det er rett og slett for få folk til å gjøre arbeidsoppgavene som Forsvaret er pålagt å gjøre, sier Hassel.

– Hva er konsekvensene?

– Dårlig beredskap i Norge. Under koronakrisa har vi opplevd at Forsvaret er bekymret for at private aktører, som Forsvaret er helt avhengige av, risikere å gå konkurs. For å holde det store maskineriet i Forsvaret i gang, må en kjøpe inn en rekke tjenester blant annet innen renhold, logistikk og forflytting av varer og personell. Går disse selskapene konkurs, rammes Forsvaret, sier Hassel.

Saken fortsetter under bildet.

Stina Hassel, leder av NTL forsvaret. (arkivfoto)

Ole Palmstrøm

– Helt urealistisk

Hun mener det er helt urealistisk å spare to milliarder.

– Det hjelper ikke på situasjonen at regjeringen har pålagt Forsvaret å effektivisere to milliarder kroner i løpet av fire år. Forsvaret har hatt problemer med å innfri effektiviseringskravet vi har hatt i inneværende langtidsplanperiode, sier hun.

Lederen i NTL Forsvaret er redd for at pålegget om å effektivisere vil føre til at Forsvaret blir nødt til å sette ut enda flere oppgaver på anbud, noe hun er imot.

– Jeg frykter en økt brukt av private aktører. I langtidsplanen kaller regjeringen det strategisk partnerskap. Det er ikke presisert på hvilke områder slike partnerskap skal inngås. Her kan det ligge ubehagelige overraskelser, sier lederen i NTL Forsvaret.

– Oppgavene som det private leverer til Forsvaret, burde Forsvaret løst selv, sier Hassel.