Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

«Kampen er ikke over», var budskapet fra NTLs ledelse da rundt 500 tillitsvalgte over hele landet deltok på nettmøte for å gå gjennom resultatet av årets lønnsoppgjør.

Oppgjøret endte absolutt ikke slik NTL hadde ønsket seg.

Forbundet fikk innfridd ønsket om at alle statsansatte skulle over på samme tariffavtale, men dette kom med en høy pris.

Det ble ikke satt av en eneste krone til generelle tillegg på sentralt nivå, altså en garantert lønnsøkning som er lik for alle over hele landet.

I tillegg forsvant viktige kollektive elementer, nå som NTLs gamle tariffavtale er en saga blott.

Misnøye med regjeringen

I sosiale medier kom det de første timene ikke bare ros, men også enkelte kraftige utfall mot ledelsen i NTL og i LO Stat som kunne la noe slikt skje.

På nettmøtet for de tillitsvalgte var kritikken langt mer dempet, de fleste innså at LO Stat nærmest ble stående alene mot fire andre parter.

– Det var i hvert fall bra at vi oppnådde en felles avtale, kommenterte Solfrid Borger, nestleder i NTL Nav.

Samtidig var møtet preget av en tydelig frustrasjonen rettet mot Arbeiderpartiet.

– Dette bør bli tema i det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Ap, mente Bjørn Halvorsen, leder av NTL Sentralforvaltningen.

Forbundsleder Kjersti Barsok er skuffet over at hun ser veldig lite rødgrønn politikk i resultatet av årets oppgjør.

– Når flere parter forhandler, er det ingen som får viljen sin helt gjennom. Men vi er kritiske til at dette er politikken som føres av staten når det er en Ap-regjering som styrer! Det er ikke Ap som sitter og forhandler selvfølgelig, men regjeringen er oppdragsgiver. Klart at det er ekstra skuffende når det kommer fra den siden, det må jeg si.

NTLs nestleder Ellen Dalen sa på nettmøtet:

– Vi hadde trodd at staten ville stått fast ved kravet de leverte om lønnsvekst til alle. De valgte i stedet å gå lengre enn det som ville vært nødvendig for å få til like avtaler. Det som skjedde der, var et viktig politisk valg som er foretatt av staten, og dermed også av regjeringen.

FriFagbevegelse har blitt lovet en kommentar fra Arbeiderpartiet, men etter gjentatte purringer har det ikke kommet noe.

Regner med tydelige signaler nedover

Forbundsleder Kjersti Barsok sa like etter at meklingen var fullført, at regjeringen hadde holdt dem for narr.

Noen dager senere føyer hun til at det er vanskelig å skjønne at det skal være så vanskelig å sikre sine ansatte lønnsutvikling.

– Det er kritikkverdig, sier hun.

Både i privat sektor og i kommunene sikres alle ansatte et beløp gjennom de sentrale forhandlingene.

Når det først har blitt slik at ingen statsansatte fikk økt lønn i denne første runden, tar mange tillitsvalgte i NTL det for gitt at staten nå gir tydelige signaler til arbeidsgiverne som skal forhandle med fagforeningene ute i virksomhetene.

– Vi forventer at staten er tydelig overfor de lokale arbeidsgiverne og står fast ved kravet om at alle skal sikres økt lønn gjennom årets oppgjør, sier Kjersti Barsok.

Fra de andre partene i lønnsoppgjøret, har det kommet påstander om at staten som arbeidsgiver trenger større handlingsrom. Det argumentet kjøper ikke NTL-lederen.

– Det er et enormt stort handlingsrom i staten. Det ser man på hvor store forskjeller det har blitt i lønn, både internt i virksomheter og på tvers av virksomheter. Sånn har det vært lenge, sier hun.

Fornøyd med felles forhandlinger

En ting ser i hvert fall alle parter ut til å være fornøyd med, og det er at fagforeningene fra nå av skal sitte i samme rom og forhandle. Slik de gjorde fram til 2016.

For NTL sin del handler dette blant annet om at de tillitsvalgte får en reell mulighet til å motvirke forskjeller i lønn mellom ansatte som gjør samme jobb, men er i ulike fagforeninger.

– Det har vi sett har vært et stort problem. Men når alle skal sitte i samme rom, blir det ikke lenger bare arbeidsgiver som har det totale bildet.

Noe som derimot gikk tapt under forhandlingene og meklingen, var kollektive elementer som sentrale minstelønnsnivåer og godskrivingsregler for blant annet militærtjeneste og omsorgsarbeid. 

Disse har tilhørt avtalene til LO og YS, men har i praksis virket for hele det statlige området.

Kjersti Barsok har liten forståelse for at disse måtte ut i den nye avtalen som inneholder elementer fra begge de tidligere.

– Jeg kan ikke si jeg har hørt noen klage over at disse reglene laget det vanskelig for dem. Var det da nødvendig å fjerne dem?