Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Høyres alternative statsbudsjett inneholder blant annet ABE-reformen, som var en utskjelt innsparing under Erna Solbergs regjeringstid.

Hadde dette forslaget blitt vedtatt som budsjett for 2026, ville statlige etater måtte spare 3,6 milliarder kroner på drifta.

Det ville fått alvorlige konsekvenser, ifølge tillitsvalgte i Norsk Tjenestemannslag.

– Nav vil mangle 600 millioner

NTL Nav er overrasket over at Høyre vil fortsette med ostehøvelkuttene.

– De vil ha mer av det vi vet ikke fungerer. Vi hadde åtte år med ABE-kutt som beviselig verken effektiviserte eller avbyråkratiserte noen deler av offentlig sektor, sier etatstillitsvalgt Martin Kvalvik i NTL Nav.

I Høyres regjeringsperiode varierte kuttene fra 0,5 prosent til 0,8 prosent. Nå vil de opp til 1 prosent. Kvalvik mener det eneste kuttene oppnådde var å gjøre det vanskeligere å modernisere offentlig sektor.

– Vi har fått arbeidsgiver til å framskrive konsekvenser av ABE-kutt, og om Høyre får viljen sin vil etaten ha 600 millioner kroner mindre i 2029. Det vil bety «konstant krise» for Nav, sier han.

Kvalvik vil ha et oppgjør med karakteristikker om at statsansatte sitter og «flytter papirer».

Martin Kvalvik, NTL Nav.

Herman Bjørnson Hagen

– På enkelte Nav-kontorer har veiledere opp mot 2–300 brukere å følge opp. Høyre må forstå at disse ikke flytter papirer. De snakker med mennesker hver dag for å finne muligheter for å komme i arbeid og aktivitet, sier han.

Med enkelte datasystemer som er fra 1978, understreker Kvalvik at Nav trenger store investeringer i digitalisering. Samtidig trenger de nok ansatte i førstelinjen.

– Manglende digitalisering vil bety økte saksbehandlingstider. Vi ønsker ikke at folk skal gå hjemme og vente på vedtak, og skaper en frustrasjon som øker sikkerhetstrusselen mot Nav-ansatte, sier han.

Inviterer på bedriftsbesøk

Leder Jon-Atle Spilde i NTL Skatt og DFØ anslår at et kutt på én prosent i Skatteetatens budsjetter vil tilsvare 95 millioner kroner.

Han tror det i praksis vil bli kuttet i driftsbudsjettet i en slik situasjon.

– Om det hadde vært 95 millioner kroner i tillegg, kunne vi ansatt 110 nye medarbeidere med høyere utdanning. Men når det kommer som et kutt, ville det betydd at vi måtte ta ned bemanningen i 2026, sier han.

Det er ikke mange ukene siden Riksrevisjonen kritiserte etaten for å ha for få kontroller. Et ostehøvelkutt vil ikke hjelpe, fastslår Spilde.

– Skatteetaten har «må»-oppgaver og «kan»-oppgaver. Et slikt kutt vil gå utover «kan»-oppgavene, og det vil fort bli mindre kontroll. Det er jo ingen skattytere eller næringsdrivende som klager på oss om vi gjennomfører færre kontroller, sier han.

Spilde er glad Riksrevisjonen følger opp etaten, og minner om at de ansatte i Skatteetaten faktisk jobber med å få inn den skatten som faktisk er vedtatt.

– De som tror at man vil spare 1 prosent ved å kutte 1 prosent i Skatteetaten bør ta et bedriftsbesøk til oss. Da vil de forstå hvor store merinntekter en ansatt her gir tilbake til samfunnet, sier han.

Jon-Atle Spilde, NTL Skatt og DFØ.

Nina Hanssen

– Mindre robust forsvar

Leder Rune Bjørseth i NTL Forsvar forklarer at store deler av forsvarsbudsjettet er knyttet til investeringer som er politisk bestemt.

Dermed må et ostehøvelkutt tas av driftsbudsjettene.

– Det vil i stor grad bety mindre øving eller reduserte lønnskostnader i form av stillingskutt, sier han.

For Forsvaret vil en reduksjon på 1 prosent bety et «ganske stort kutt» i personell, og det er typisk støttefunksjonene som rammes, ifølge Bjørseth.

– Det vil igjen bety at Forsvaret blir mindre robust år for år, konstaterer han.

Bjørseth avviser at effektivisering bare handler om økonomisk innsparing, og minner om at det også handler om hvor effektivt man iverksetter politiske beslutninger, eller forsvarer landet ved en krise- eller krigssituasjon.

Forsvaret merker fortsatt med ostehøvelkuttene fra de tidligere Høyreregjeringene, ifølge han.

– Forsvaret har fortsatt 1,3 milliarder kroner å hente inn etter de forrige ostehøvelkuttene. Men det virker lite realistisk å hente inn, spår han.

Rune Bjørseth, NTL Forsvar.

Ole Palmstrøm

NTL provosert

Kjersti Barsok lar seg ikke imponere av at Høyre vil gjeninnføre ostehøvelkuttene.

– Høyres åtte år i regjering førte til årelating av statlige virksomheter. Resultatet var dårligere tjenester for folk flest. At Høyre fremmer denne politikken igjen, er oppsiktsvekkende og provoserende, sier NTL-lederen. 

Hun påpeker at Norge står midt i en grønn omstilling og en krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Og da mener hun dette er helt feil medisin.

– Skal vi lykkes med omstillinga, totalberedskapen og få flere i arbeid, trenger vi en sterkere offentlig sektor med mer ressurser til å levere samfunnsoppdragene sine, ikke mindre. Vi diskuterer gjerne hvordan vi øker kvaliteten i offentlig sektor og bruker ressursene bedre, men om forutsetningen er kutt, er det hakk i plata fra Høyre, sier Barsok.