Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Avinor, som er heleid av staten, drifter de fleste norske flyplasser.

Regningen for driften, dekkes blant annet av flyselskapene som må betale når de bruker lufthavnene.

Den regningen fordeles på passasjerene.

Nå frykter Høyre og arbeidsgiverforeningen NHO Luftfart at økte avgifter vil gi høyere billettpriser for den enkelte passasjer.

Som et mottiltak for å hindre dette, foreslår de å konkurranseutsette nye deler av driften til Avinor.

Samfunnskritiske funksjoner

– Dette er helt feil medisin, mener Ørjan Kvalvåg, hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Avinor og leder av NTL Luftfarten.

Han viser til at 90 prosent av de som jobber på lufthavnene allerede er ansatt i private selskaper.

– Det eneste som gjenstår, er kritiske funksjoner som brann, redning, tekniske tjenester og plasstjenester, mener Ørjan.

– Det er viktig for totalberedskapen at slike samfunnskritiske oppgaver blir værende i det statlige Avinor.

Mener Avinor vingeklippes

Høyre og NHO mener derimot at Avinors mulighet til å drive effektivt, vingeklippes av regjeringen når disse oppgavene ikke skal få legges ut på anbud.

Det sier de i et intervju med næringsavisen E24.

Trond Helleland (H) og Axel Hvistendahl Nerdrum (NHO Luftfart) frykter at de økte avgiftene Avinor legger på flyselskapene i 2026, på 872 millioner kroner, kommer til å gi økte billettpriser for de reisende.

Derfor vil de gi Avinor andre muligheter for å øke inntekter og kutte kostnader.

Men den mulige inntjeningen er helt marginal, mener LO-forbundet som organiserer i Avinor.

Ørjan Kvalvåg har laget sitt eget regnestykke:

Det viser at i 2025 og 2026 er det planlagt å øke avgiftene med til sammen litt over 1 milliard kroner.

I 2024 passerte i overkant av 51 millioner passasjerer via norske flyplasser. Det blir neppe færre de påfølgende årene.

– Da blir den økte utgiften drøye 20 kroner per passasjer/reise.

Han sammenlikner dette med hvor mye økt lønn har betydd for prisøkningen.

Hvis årets lønnsoppgjør deles på det samme antallet reiser, utgjør dette rundt 60 øre per billett.

– Det er altså marginalt hvor mye lønn driver opp prisene. Dermed blir det helt feil fremgangsmåte å ha mer konkurranse om tjenestene, påpeker Kvalvåg.

Penger til private i stedet for staten

Lederen av NTL Luftfarten understreker at når flere private selskaper skal dele på oppdragene, betyr det blant annet flere styremedlemmer å betale og utbytte som skal gå til aksjonærene.

– Det blir en pengekanal ut til private aktører. Har man penger til overs i Avinor, blir de værende i selskapet. De siste årene har inntektene til Avinor økt mer enn driftskostnadene, altså er effektiviteten god og det er mulig å gjøre nye investeringer, sier Kvalvåg og føyer til:

– Jeg tror videre oppsplitting gjør det hele dyrere.

Han er glad for å se at dagens regjering deler synspunktene hans og ikke ønsker ytterligere konkurranseutsetting.

– De har tatt et aktivt valg om at kritisk drift i størst mulig grad bør bli værende i virksomheten. Samfunnsansvaret er en viktig del av dette regnestykket. De ansatte skal sikre drift uansett hva situasjonen er, også om det er kriser eller krig.