Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Regjeringen og statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) foreslår å heve aldersgrensa for de med særaldersgrense til 70 år. I dag har disse gruppene særaldersgrenser på 60, 63 eller 65 år da de har rett og plikt til å gå av på grunn av store belastninger i jobben. Denne plikten vil regjeringa nå fjerne.

Topptillitsvalgte i staten reagerer sterkt på at regjeringen foreslår en endring som berører en nesten en femtedel av de ansatte i staten uten å diskutere med de ansatte på forhånd – og uten å vite nok om konsekvensene.

Les også: Alle i staten skal få jobbe til de blir 70 år

– Blir ikke frivillig

Leder Egil André Aas i LO Stat, NTL-leder Kjersti Barsok og leder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) mener forslaget i praksis innebærer en fjerning av særaldersgrenser. I vinter prøvde partene å forhandle fram en ny særalderspensjon for disse yrkesgruppene. Årsaken var at det nye pensjonssystemet vil gi svært lave utbetalinger for de som går av med særalderspensjon i framtida. Forhandlingene kollapset, og de tillitsvalgte mener dette forslaget gjør at flere vil tvinges til å jobbe lenger enn de egentlig bør, fordi pensjonen blir så lav på særalderstidspunktet.

– Det vi opplever her, er at regjeringen prøver å dekke over den fallitten de bidro til i forhandlingene om særalderspensjon. Fordi de ikke var villige til å betale, skal de lokke oss til å jobbe lenger, sier Bongo i NOF.

Saken fortsetter under bildet.

ADVARER: LO Stat-leder Egil André Aas advarer mot regjeringens forslag.

Eirik Dahl Viggen

Reagerer på framgangsmåte

De tre synes det er utidig av regjeringen å plukke ut et enkeltelement fra særalderspensjonssystemet, bare måneder etter at de satt og forhandlet om det samme med partene.

– Jeg reagerer sterkt på at de ensidig vil endre plikten til å fratre, uten at vi er inne i en prosess, sier Barsok.

– Dersom regjeringen vil ivareta de som må slutte tidlig på grunn av belastning, kan vi spørre om de vil sikre at de som må gå tidlig får en anstendig pensjon. På bakgrunn av sist vinters forhandlinger, er det lite som tyder på det, sier Aas.

I den store pensjonsavtalen fra 2018 var alle parter enige om at særaldersgrenser var nødvendig i framtida, og at disse ikke skulle komme urimelig ut økonomisk.

De mener også det er farlig å foreslå slike endringer uten å ha bred kunnskap om konsekvensene. I et leserinnlegg hos NRK viser Røe Isaksen til en politioverbetjent som har fortsatt å jobbe som privatetterforsker etter at han ble pensjonist.

– Vi er enig i at vi må ha et arbeidsliv som spiller på lag med de ansattes behov, men da trenger vi mer enn anekdotiske bevis fra en tilfeldig statsråd med en politisk agenda. Da trenger vi kunnskap, sier Aas.

Barsok er enig, og mener det er mange som har det tøft nok med å nå fram til særaldersgrensa i dag:

– Vi kan ikke endre reglene basert på enkelteksempler. Det er grundige vurderinger som ligger bak de særaldersgrensene vi har i dag. Vi må lage regler for de mange, ikke for de få, sier Barsok.

Saken fortsetter under bildet.

NTL-leder Kjersti Barsok spår at mer uførhet blir en konsekvens av å heve aldersgrensen.

Katharina Dale Håkonsen

Konsekvenser for mange

De ser mange problemer med å heve aldersgrensene. Det ene er at yrker som brannfolk, politi, militære yrker og i helsevesenet stiller fysiske og psykiske krav som er vanskelige å oppfylle når man nærmer seg 70 år.

– Vil samfunnet ha brannfolk, soldater eller helsepersonell på 70 år? Det er ikke hensiktsmessig hverken for den enkelte eller tjenestene, sier Bongo.

Saken fortsetter under bildet.

KOSEKVENSER: NOF-leder Torbjørn Bongo tror ikke samfunnet er tjent med politifolk, brannfolk, helsepersonell eller militære på nesten 70 år.

Jan-Erik Østlie

De er også bekymret for ansatte med fysisk tunge yrker, som renholdere og helsepersonell, som tvinges til å jobbe lenger enn helsa tåler, eller ender i uførhet.

– Strammere budsjetter har ført til økt belastning for mange innenfor helse- og omsorg og kriminalomsorg. Med økt belastning, kan vi få økt uførepensjonering. Vi vet allerede i dag at de aller fleste uføre er de som er nær det som har vært pensjonsalder. Slik sett har særaldersgrensene vært med på å gi arbeidstakere med at langt yrkesliv i det offentliges tjeneste en verdig overgang til et levelig pensjonsliv, sier Aas.

Barsok minner også om at de oftere har problemer med å få arbeidsgivere til å tilrettelegge for eldre arbeidstakere, enn at de ikke får jobbe lenge nok.

– Vi ser at villigheten til å legge til rette er lav, og i omstillinger ser vi ofte at eldre arbeidstakere blir forsøkt skjøvet ut. I lys av dette, er forslaget i utakt med virkeligheten.