Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Det bevilges store summer til Forsvaret over neste års statsbudsjett, hele 112 milliarder kroner når utgifter forbundet med Ukraina er trukket fra.

Dette er en satsning det er bred politisk enighet om, og som et enstemmig storting har vedtatt gjennom langtidsplanen for Forsvaret 2025-2036.

Sett i et slikt lys, synes Rune Bjørseth, leder av NTL Forsvaret, at det er merkelig at de fortsatt skal møtes med et krav om å hente inn 1,7 milliarder kroner ved effektivisering av driften.

– Vi bruker for mange ressurser på å nå disse målene, sier den øverste tillitsvalgte for de sivilt ansatte under LO-paraplyen.

Han påpeker at de ansattes organisasjoner heldigvis har fått gjennomslag for at Forsvaret skal tenke effektivisering på en ny måte.

– Der man tidligere telte antall hoder i støttefunksjoner, vurderer man i større grad om arbeidsprosesser er effektive og om vi har den smarteste teknologien. Men det brukes fortsatt mye penger på slikk gjennomgang av pengebruken, dette er midler som heller kunne vært brukt til å styrke Forsvaret.

Staale Reiten, fungerende leder av Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), er helt enig:

– Vi har ikke nok personell til både å lete etter innsparinger og bidra til at Forsvaret vokser. Vi skal gjøre gode valg der hvor det er mulig, men hente inn 1,7 milliarder kroner ved effektivisering, har vi ikke ressurser til.

Litt for lite budsjett

De to forbundene er jevnt over fornøyd med forslaget til budsjett for 2026, men Reiten i NOF mener det burde vært bevilget litt mer enn det som nå ligger i potten fra regjeringens side.

– Vi trodde det var lagt en plan for fullfinansiering av målene i langtidsplanen, men hvis vi ikke skal komme på etterskudd, må det gis enda mer penger for 2026, sier han.

Reiten viser til at prisstigningen har vært større enn det som var tatt høyde for i den opprinnelige planen.

– Kostnadene for anskaffelser har steget veldig mye.

NTL Forsvaret, som representerer de sivilt ansatte, er villige til å se utviklingen litt mer over sikt.

Leder Rune Bjørseth sier at de ideelt sett burde fått mer penger som kunne gått til blant annet nye bygg, siden kostnadene har gått i været.

– Men vi må se hele langtidsplanen under ett, den går over 12 år, og det kan komme mer andre år. De vi har fått for 2026, er innenfor det man kan klare å håndtere med det personellet vi har, sier han.

Fordeling militære og sivile

Når det gjelder personell, har regjeringen foreslått en oppbemanning neste år. 600 er det foreslåtte tallet på nye, faste ansettelser. Det er ikke spesifisert noen fordeling mellom militære og sivile stillinger.

Rune Bjørseth i NTL Forsvar er opptatt av at støttefunksjonene, som blant annet driver med forpleining og vedlikehold, ikke må bli hengende etter.

– Hvis vi skal få til et forsvarsløft, må også disse funksjonene ivaretas, det har vi en klar forventing om. Det er tradisjon for å tenke mest på å øke bemanningen i «den spisse enden», altså de som går i uniform. Men for å oppnå robusthet, må også andre funksjoner ivaretas, ellers kollapser det, påpeker han.