Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Rådgivere og seniorrådgivere er nemlig ikke på en lønnsstige. Førstekonsulenter derimot ble plassert på stige ved forrige hovedoppgjør i 2022.

Da gikk førstekonsulentenes minstelønnssats opp med et trinn, i tillegg til å være sikret 1,1 prosent årlig stigning de første ti årene.

Julie Mathilde Bjerkem Oksås begynte i jobben sin i 2019, og har sett førstekonsulenter i etaten, som ofte er nyutdannede, klatre forbi henne i lønn.

På stedet hvil

Begge stillingskodene starter i Skatteetaten nå på lønnstrinn 45, men det er bare førstekonsulenter som automatisk klatrer videre hvert år.

Rådgiverne blir stående på samme trinn, men trinnets verdi øker årlig når det gis sentrale tillegg.

Med lokale forhandlinger, er de prisgitt at de får en stor del av kaka for å få like god lønnsutvikling som førstekonsulentene.

Rådgivernes laveste lønnstrinn ble sist endret i 2014.

Ønsker seg inn på stige

Selv om gjennomsnittlig startlønn for rådgivere i Skatteetaten ligger nesten 100.000 kroner høyere enn for førstekonsulentene, er snittlønna til de siste bare i litt mer enn 20.000 kroner lavere. Seniorrådgiverne tjener naturlig nok langt mer enn dette. Det viser tall Skatteetaten har publisert.

Etaten har per i dag 500 ansatte førstekonsulenter, 1365 rådgivere og 2279 seniorrådgivere.

– Skatteetaten er opptatt av å bruke lønn som ett av flere personalpolitiske virkemidler. Innretningen på dette er noe vi diskuterer med lokale parter i etaten. Det er ikke naturlig at vi som arbeidsgiver her signaliserer vårt ståsted på tema som kan inngå i hovedtariffoppgjøret, skriver HR-direktør i Skatteetaten, Ragndi Robøle, i en e-post.

Julie ønsker seg også inn på stige.

– Det hadde blitt mye mer forutsigbart å vite at man får litt mer hvert år. Det ville også vært fint å få like mye som andre som gjør samme jobb.

Bjørn Ove Hersdal i styret i NTL Skatt og DFØ forhandlet selv for rådgiverne i Skatteetaten for fem år siden, så det er ikke første gang dette er oppe på forhandlingsbordet.

– Allerede da var rådgiverne fortvilet fordi det eneste de fikk, var det som kom ut av de lokale forhandlingene. Og det å se at førstekonsulentene får mer i flere år mens rådgiverne står stille, synes nok mange er sårt, sier han.

Bjørn Ove Hersdal i NTL Skatt og DFØ ­forteller at landsforeningen har vært opptatt av å få rådgiverne inn på lønnsstige i mange år.

Erling Slyngstad-Hægeland/Havenfoto

Skaper ulikhet

Etter hovedoppgjøret i 2022, ble altså førstekonsulentene plassert på en tiårig ansiennitetsstige, mens rådgiverne fortsatt manglet ansiennitetsregler.

Derfor kan en førstekonsulent og en rådgiver som blir ansatt samtidig, ha ganske ulik lønnsutvikling de første ti årene av ansettelsen.

Det har Julie opplevd.

– Du ser kolleger få mer enn deg hvert år, og flere har gått forbi, sier hun.

Ifølge sekretær Finn Olav Haga i LO Stat er årsaken til at rådgiverne ikke kom på lønnsstige at de tidligere ikke nådde opp til kriteriene.

– Rådgivere var tidligere en langt mindre gruppe som passet dårligere til de kriteriene partene tradisjonelt har holdt seg til når man skal bestemme hvem som skal få automatiske lønnsopprykk basert på ansiennitet. Slik det ser ut i dag, kan det være behov for at partene i staten gjør en ny vurdering, uttalte Haga i mars.

Håpefull

Julie Mathilde Bjerkem Oksås venter i spenning på hva som kommer til å skje i årets hovedtariffoppgjør.

Da skal det forhandles om både lønn og pensjon for omkring 8000 rådgivere tilknyttet LO Stat og YS Stats hovedtariffavtaler.

– Som optimist har man det bedre mens man venter, ler Julie, men har samtidig en seriøs tone:

– Jeg tror det kommer til å skje en gang, men det blir spennende å se hvor mange runder som skal til.