Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Over hele landet har det i dag vært minnemarkeringer for terrorangrepet for 15 år siden.

22. juli 2011 tok det høyreekstreme angrepet 77 liv i regjeringskvartalet og på AUFs sommerleir på Utøya.

– Norge har sørget i 15 år. Mange kjente at det var våre unger som var drept, men ingen kan begripe sorgen til de som er etterlatt, sa AUF-leder Gaute Skjervø i sin tale, ifølge NRK.

Skjervø var én av flere taler under den nasjonale markeringa ved minnestedet i Regjeringskvartalet.

Den nasjonale markeringa fortsatte i Oslo domkirke og på Utøya.

– Angrep på friheten vår

Fagbevegelsen hadde også egen fanemarkering på Youngstorget, der flere sentrale LO-tillitsvalgte deltok.

LO-nestleder Are Tomasgaard understreker at markeringen er viktig for LO.

– Også fordi LO-forbundene hadde mange unge medlemmer på øya da terroren rammet. Vi minnes de vi mistet for 15 år siden.

Markeringene på Utøya og i regjeringskvartalet er viktige for å markere motstand mot ekstremisme, hat, vold og trusler, sier Tomasgaard:

– Ekstremisme er angrep på friheten og demokratiet vårt. Vi markerer også at Utøya er tatt tilbake. I dag er øya et viktig aktivitetssenter og symbol i arbeidet mot ekstremisme.

Han sier at LO deltar i flere arrangementer rundt om i landet, og har sammen med AUF og Arbeiderpartiet lansert prosjektet «77 dager mot hat».

Det er en kampanje som varer fra juni til september og inkluderer utstillinger, temamøter og undervisningsopplegg for ungdom.

Høyreekstremisme på fremmarsj

22. juli var politisk motivert vold, er budskapet fra Kjersti Barsok. Hun er forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

– Vi må tale sant om hva som skjedde. Vi glemmer aldri de som ble drept, sier Barsok.

– Det var et høyreekstremt angrep på Arbeiderpartiet og AUF, på oss, på arbeiderbevegelsen, på våre verdier og vårt menneskesyn, fortsetter forbundslederen.

LO-forbundet vil markere dagen gjennom digitale poster i sine kanaler på sosiale medier, samt at flere tillitsvalgte skal delta på ulike minnemarkeringer rundt om i landet.

NTL-leder Barsok lover å fortsette kampen mot ekstremisme og rasisme.

Jan-Erik Østlie

NTL gitt økonomisk støtte til LO-prosjektet i forbindelse med årets markering av 22. juli.

Barsok håper mange vil se den åpne utstillinga på Youngstorget og de 77 videoene som forteller en historie for hver av de som ble drept 22. juli 2011.

– Samtidig som vi minnes og markerer dagen ser vi at fascismen er på frammarsj internasjonalt. Det er sterke krefter som kjemper for mer makt til de få.

Dessuten har debattklimaet her hjemme endret seg raskt, sier NTL-lederen.

– Tankegodset til terroristen lever dessverre i beste velgående. Derfor er en viktig del av vårt løfte om aldri å glemme nettopp å fortsette kampen for likeverd, solidaritet og antifascisme, sier hun.

Ble viktig bindeledd

Bjørn Halvorsen, leder i NTL Sentralforvaltningen, understreker at NTLs tilstedeværelse under fanemarkeringen på Youngstorget først og fremst handler om å vise støtte til de som ble rammet.

Han var selv i mange begravelser til kolleger som omkom i regjeringskvartalet etter at bomben gikk av.

Halvorsen sier forbundet står sammen med de som har opplevd tap og sorg og vil være med i kampen mot høyreekstreme og rasismen videre.

– Vår forbundsleder Kjersti Barsok ble et viktig bindeledd mellom AUF og de som ble rammet i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Målet var at ingen skal føle seg glemt, forteller han.

Vil forebygge radikalisering

Leder av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Asle Aase, poengterer at alle har et ansvar for å si fra i møte med hat og ekstremisme, så det ikke får fotfeste.

– Vi må stå opp for åpenhet, fellesskap og demokratiske verdier og vi aldri kan ta disse verdiene for gitt, sier han til FriFagbevegelse.

Forbundslederen for fengselsansatte, Asle Aase, er opptatt av at hans medlemmer ønsker å forebygge radikalisering ute i institusjonene.

Ole Palmstrøm

Aases medlemmer jobber i fengsler og i kriminalomsorgen og får det nært på kroppen til daglig.

– Vår oppgave er å håndtere det i tråd med reaksjonene samfunnet har bestemt for slike handlinger. Vi har en viktig jobb internt, samtidig som vi må være tydelige utad og vise hvor vi står.

Hans medlemmer ønsker å forebygge radikalisering, men det krever tilstedeværelse i de ulike institusjonene.

– Selv om det kanskje ikke passer å snakke om underbemanning i kriminalomsorgen på en dag som dette, er det avgjørende at vi har nok folk til å være i fellesskapet – møte, snakke og påvirke slik at de innsatte kan komme seg ut av et feilspor, og bidra til tilbakeføring til samfunnet, avslutter han.