Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Anne Katja Gaup (foto)

Inspektør Sara Ellen Anne Eira viser rundt i Čoarvemátta, der klasserom, verksteder og lagerrom er presset inn på langt færre kvadratmeter enn ved den gamle skolen.

Bygget er ment å være et nasjonalt samisk samlingspunkt, der både skole, reinsdyrskole og teater er i samme bygg.

Men det er for trangt, ifølge lærerne.

På teknikk og industrifag har verkstedet blitt redusert fra rundt 350 til 180 kvadratmeter. Skolen har derfor måttet sette opp et tilleggsbygg utenfor.

Les også: Her står reindrift på timeplanen, som den eneste skolen i landet

På reindriftslinja og duodji-linja må elever og lærere stadig hente materialer fra stabbur og lagerrom fordi det ikke finnes nok oppbevaringsplass inne i undervisningsarealene.

I våtrommet der skinn skal beredes og ull bearbeides, må utstyr bæres inn og ut før undervisningen kan starte.

– Når elevene skal ha undervisning, må de hente utstyr, bære det inn i klasserommet og så bære det ut igjen etterpå, sier Eira.

– Og lærerne må komme tidligere og planlegge mye mer for å få hverdagen til å gå opp.

En vunnet kamp: – Vi måtte kjempe for å få gymsal her, forteller inspektør Sara Ellen Anne Eira. Tanken var at elevene skulle bruke idrettshallen lenger nede i veien. I dag er gymsalen og det tilhørende treningsrommet godt brukt av både lærere og elever. Det finnes ingen treningssentre i bygda, så dette er et fint og viktig tilskudd. På tirsdager samles lærere for å danse zumba.

Ánne Kátjá Gaup

Bygget for millioner

Bygget til 536,5 millioner kroner har fått navn og form etter den innerste delen av reinsdyrhornet og er tegnet av Snøhetta og 70°N arkitektur sammen med kunstner Joar Nango.

I år fikk prosjektet DOGA-merket, en av landets fremste utmerkelser innen design og arkitektur.

Vestibylen er inspirert av lavvoen, med buede taklinjer, store overlys og synlige trekonstruksjoner. Her møtes elever, lærere, skuespillere og publikum under samme tak.

I samisk kultur er det viktig å bruke ressursene fullt ut, og tanken bak samlokaliseringen er at skole og teater skal dele arealer gjennom døgnet.

Men inne på verkstedene, der de driver samisk håndverk – i duodji-rommene og på kjøkkenet opplever ansatte at plassen ikke strekker til.

– Det er mye logistikk og ting som ikke flyter som det burde, sier Eira.

Samtidig påpeker hun at de er veldig glade for å få et helt nytt og moderne bygg

Lager og tørkestabbur: Utenfor skolen er det satt opp flere små bygg som brukes til lagring og oppbevaring av utstyr og materialer. Skolen mangler plass inne, så her må elever og lærere ut for å hente nødvendige ting til undervisningen.

Ánne Kátjá Gaup

Helt unik

Skolen er den eneste videregående skolen i landet som tilbyr opplæring i reindrift, duodji og arktisk mat. Flere av fagene er arealkrevende og krever spesialrom, lagring og praktisk tilrettelegging.

Samtidig er det nettopp disse fagene som trekker elever til Kautokeino. Både på duodji- og på reindriftlinja er det flere søkere enn plasser til neste skoleår.

Kunnskapsdepartementet uttaler at regjeringen er opptatt av å bevare samisk språk, kultur og identitet, og mener det nye bygget vil bidra positivt til dette.

Departementet peker på at den tidligere skolen og teateret hadde lokaler i dårlig forfatning.

– Vi mener bygget på om lag 7000 m2 bidrar positivt til å videreutvikle den samiske identiteten og kulturen og stimulere til rekruttering til skole og teater, opplyser departementet.

Ifølge byggherre Statsbygg skal Čoarvemátta være et nasjonalt samisk samlingspunkt, der både skole og teater «skal ta ansvar for å videreutvikle den samiske identiteten og kulturen».

Departementet opplyser også at ansatte ved skolen har vært involvert i planleggingen av bygget gjennom flere runder med medvirkning.

Men ansatte ved skolen mener flere av behovene ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til.

– Vi var gjennom mange kamper, men det ble for få kvadratmeter til å dekke de behovene vi faktisk har, sier Eira.