Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Unio krever at det skal oppnevnes en egen nemnd som skal behandle konflikten de er i med staten. Etter at regjeringa vedtok tvungen lønnsnemnd denne uka, har Unio erklært at de ikke har tillit til Rikslønnsnemnda.

Årsaken er at LO har en representant i nemnda, som ikke har stemmerett. I tillegg ble Akademikernes streik avsluttet med tvungen lønnsnemnd, og dermed er det to saker nemnda skal avgjøre.

– Dette lønnsoppgjøret har vært politisert av regjeringen fra dag én. Regjeringen har vist null vilje til forhandlinger. Dette har vært en politisk prosess, ikke en forhandlingsprosess. Regjeringen har forsøkt å presse oss på plass, med LO som heiagjeng, uttalte Unio-leder Ragnhild Lied til Aftenposten.

Unio-streiken: Brenna og Ap ga etter for press fra LO, mener Frp

– Behandler på skikkelig måte

Akademikerne er også skeptiske, og forutsetter at det gjøres en habilitetsvurdering av LOs representant.

– Akademikerne har ved en rekke anledninger tatt opp at det er et problem at LO og statens arbeidsgiver har fast plass i nemnda, har leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat sagt til Khrono.

Torsdag gikk Frp ut med krav om at arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) møter i Stortinget for å redegjøre for saken, og avklare om regjeringen er åpne for å oppnevne en egen nemnd.

Leder Liv Synnøve Taraldsrud i Rikslønnsnemnda vil ikke kommentere Unios utspill om en egen nemnd for behandlingen av deres tariffoppgjør.

Taraldsrud har ledet Rikslønnsnemnda i flere år, og den sittende nemnda er oppnevnt av regjeringen for perioden 1. mars 2022 til 28. februar 2025.

– Rikslønnsnemnda er et organ som behandler sakene vi får forelagt oss, og må gjøre det på en skikkelig måte, sier hun til FriFagbevegelse.

Liv Synnøve Taraldsrud, leder av Rikslønnsnemnda (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Ikke redd for LO-styring

Unio mener LO ikke kan være en del av nemnda som behandler deres sak, siden frontene er så steile. I Rikslønnsnemnda er det de tre nøytrale medlemmene og et medlem fra hver av de partsoppnevnte representantene som har stemmerett.

– Er du bekymra for at Rikslønnsnemnda ikke skal klare å behandle dette oppgjøret uten å bli styrt av LO?

– Jeg er av den oppfatning at de sakene som blir behandla i Rikslønnsnemnda får en forsvarlig behandling ut fra de regler som gjelder for vår virksomhet. Jeg har ikke noen grunn til å tro at vi ikke klarer å avgi avgjørelser som er tuftet på det partene har lagt fram for oss, sier hun.

Rikslønnsnemndas behandling av de to sakene er ventet å skje i løpet av høsten.