Nina Hanssen

Nina.hanssen@lomedia.no

Nestleder Ellen Dalen i Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Natalia Zubillaga ved Universitetet i Oslo (UiO) pustet lettet da de fikk høre statsråd Sigrun Aasland (Ap) likevel ikke støtter en ny finansieringsmodell.

I denne kampen var de del av en litt uvanlig sammensatt gruppe: LO/NTL, Rødt og ledelsen ved de fem berørte universitetene.

NTL har jobbet mot ulike forslag om endringer av finansiering av bygg helt siden Solberg-regjeringen lanserte et første forslag i 2019.

Da handlet det om å overføre eierskap fra universitetene til Statsbygg og at universitetene skulle leie tilbake byggene og betale husleie til Statsbygg. Dette ble stoppet.

Senere kom Støre-regjeringen med et nytt forslag til å legge om på finansieringa for nye bygg ved universitetene.

Forslaget ville innebære at universitetene selv måtte dekke en betydelig andel av kostnadene til bygge- og rehabiliteringsprosjekter.

Det betyr slutt på særskilte bevilgninger, og at den økonomiske risikoen skulle bæres av universitetene selv.

Handler om mer enn bygg

Natalia Zubillaga, leder av NTL UiO mener den foreslåtte modellen ville ført til stor usikkerhet for sektoren framover og i realiteten ført til ytterligere kutt i budsjettene.

– Det er det siste denne sektoren trenger nå, poengterer hun.

Ellen Dalen føyer til:

– Dette handler ikke bare om bygg, men om utdanning og forskning og hva slags økonomiske modeller sektoren skal være styrt gjennom.

Natalia Zubillaga, leder av NTL ved Universitetet i Oslo

Jan-Erik Østlie

Dalen er glad for at de har hatt et godt samarbeid med NTLs tillitsvalgte i sektoren og med LO sentralt og på den måten har oppnådd å bli hørt.

– Jeg vil rose statsråden for at hun har lyttet og agert i tråd med godt funderte innspill og protester, sier Ellen Dalen.

Natalia Zubillaga nikker. Hun mener at NTL har vært en tydelig stemme i denne debatten.

Zubillaga sier de har brukt krefter på saken fordi bygg er helt sentrale for at universitetene skal ha mulighet til å drive en helhetlig planlegging av sin aktivitet i tråd med samfunnsoppdraget.

– Nå sørger man for forutsigbarhet framover, det er bra.  

Statsråd meldte nyheten

Det var nettavisen Khrono som først meldte at regjeringen skrotet forslaget som både rektorer ved de de fem universitetene og ansattes organisasjoner i sektoren har vært kraftig imot.

Forslaget handlet om de selvstendige universitetene UiT Norges arktiske universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Byggene eies av Kunnskapsdepartementet, men universitetene har ansvaret for å vedlikeholde dem og tilpasse dem til eget bruk.

Etter flere møter har altså regjeringen i dag besluttet at de ikke skal gå videre med den foreslåtte modellen for kapitalbelastning, sa statsråden i et intervju med Khrono.

Saken er fremdeles under utredning, og regjeringen har varslet at de vil komme tilbake til Stortinget senere, men at de ikke vil gå inn for forslaget.

Men Aasland avslår i det samme intervjuet å gi noen begrunnelser for hvorfor de har snudd, annet enn at de generelt vil jobbe med nøkternhet i alle byggeprosjekter.

Lettelse blant rektorer

Khrono har også snakket med flere av rektorene, og de er alle lettet over at regjeringen nå skroter forslaget.

Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, er ikke særlig overrasket over regjeringens beslutning, han trodde helt fra starten at dette kom til å bli utfallet.

En av politikerne som har reagert kraftigst på forslaget som lå på bordet, har vært Rødts representant i Utdannings- og forskningskomiteen, Hege Bae Nyholt.

Hun fryktet at et slikt vedtak kunne uthult demokratiet og gitt universitetene dårligere vilkår for sin kjernevirksomhet.