Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

LO Stat, som er hovedsammenslutning for i overkant 40 000 LO-medlemmer i staten, har krevd et generelt kronetillegg på hovedlønnstabellen – der det spesielt legges vekt på lavtlønte og utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

– Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke ville gjøre noe med ulikhetene opparbeidet gjennom år. Det kunne vi rett og slett ikke akseptere, sier Egil André Aas, leder i LO Stat, i en pressemelding.

Sammen med Unio og YS Stat har LO Stat nå brutt forhandlingene i statsoppgjøret.

Ville finne løsning

Han slår fast at dette forhandlingsbruddet må staten ta på seg ansvaret for.

– Vi var villig til å finne en god løsning i forhandlinger. Staten vil åpenbart til Riksmekleren i år også. Da får vi ta turen dit, sier Aas.

Lokalt eller sentralt

Det er ikke bare kroner og øre staten og LO Stat er uenige om. Også hvem som skal få tilleggene har de ikke klart å bli enige om. Aas karakteriserer statens tilbud som for knuslete og med en svært dårlig fordelingsprofil.

LO Stat har som utgangspunkt at det meste av årets oppgjør skal fordeles sentralt. Det mener de sikrer at forskjellene ikke øker og at noen ikke stikker av med mesteparten av tilleggene men resten blir avspist med smuler.

Større ulikhet

Det er et utgangspunkt staten som arbeidsgiver er helt uenig i. Staten vil at tilleggene i sin helhet skal fordeles lokalt.

– All erfaring viser at dette gir større ulikhet. Det er gjennom store sentrale tillegg vi kan sørge for en rettferdig fordeling. Vårt krav var derfor et kronetillegg til alle. Og det kommer vi til å kjempe videre for i mekling, sier Aas.

Vil sikre hele laget

Kjersti Barsok, leder av Norsk Tjenestemannslag (NTL) – det største LO-forbundet i staten, sier de gikk inn i årets forhandlinger med forventninger om reallønnsvekst, og at de som har lavest lønn skal få mest. Hun konstaterer at staten var lite villige til å komme arbeidstakerorganisasjonene i møte, i det NTL-lederen karakteriserer som rettferdige krav.

– Vi vil sikre hele laget og samtidig bidra til å heve de lavest lønte. Vi vil også minske forskjellene mellom kvinner og menn. Det er bare å konstatere at vi trenger hjelp av mekleren for å komme fram til en akseptabel løsning, sier Barsok.

Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke ville gjøre noe med ulikhetene opparbeidet gjennom år. Det kan vi rett og slett ikke være med på, sier NTL-leder Kjersti Barsok.

Ole Palmstrøm

Skuffet minister

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sier i en pressemelding at han er skuffet over at det ikke var mulig å komme fram til en løsning. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsramma, som er på 2,7 prosent årslønnsvekst. Den bidrar til å sikre norsk konkurranseevne og arbeidsplasser, sier Astrup.

Staten vil fortsette forhandlingene med Akademikerne.

Meklingen starter 5. mai – fristen er satt til 26. mai.