Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Regjeringen har kuttet jevnt og trutt hver år. En oversikt NTB tidligere har fått fra Finansdepartementet oppsummerte kuttene slik:

• 2015: 1,7 milliarder kroner

• 2016: 2,1 milliarder kroner

• 2017: 2,5 milliarder kroner

• 2018: 2,3 milliarder kroner

• 2019: 1,7 milliarder kroner

• 2020: 1,7 milliarder kroner

• 2021: 1,8 milliarder kroner (forventet innsparing)

Dermed er totalen nesten 14 milliarder kroner siden innføringen av ostehøvelkuttene.

– Går hardt utover velferdsstaten

Noen år var kuttene oppe i 0,8 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Nå er man tilbake på 0,5 prosent. Det har ikke manglet på protester mot disse kuttene, blant annet fra NTL og fra LO.

NTL-leder Kjersti Barsok mener kuttene går ut over muligheten de statlige virksomhetene har til å løse oppgavene sine.

– Det rammer folk flest når beredskapsetatene får for lite ressurser, når forebyggende arbeid ikke prioriteres, saksbehandlingstida går opp og man må reise i timesvis for å komme til skattekontoret eller domstolen. Velferdsstaten vår fungerer ikke når virksomhetene har for lite ressurser. Det er ingen tvil om at det går ut over tjenestene til innbyggerne når for eksempel Nav nå har fått kutt tilsvarende 600 årsverk de siste sju årene, sier Barsok rett etter at budsjettet er lagt fram.

Sparer ingen

Mange sektorer har klagd over for lite ressurser de siste årene, blant annet politiet og Nav, som regjeringen har snakket varmt om å styrke. I forbindelse med budsjettforslaget for 2021, skriver regjeringen i en pressemelding at de vil gjennomføre «den største satsingen på domstolene og påtalemyndigheten noensinne».

– For å bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet, foreslår regjeringen en stor satsing på påtalemyndigheten og domstolene med en varig økning på 130 millioner kroner.

Like fullt slås det fast i forslaget til statsbudsjett under tittelen avbyråkratisering og effektivisering at «reformen omfatter også sektorer som er politisk prioritert. Det er ikke mindre viktig å bruke ressursene effektivt i prioriterte sektorer.»

NTL-leder Barsok er skuffet, men ikke særlig overrasket.

– Staten har blitt dårligere rustet til å løse oppgavene, mens forventningene og oppgaveporteføljen derimot har blitt større. Stortingets jobb blir nå å reparere dette budsjettforslaget så godt de kan. Nå skal vi finlese budsjettforslagene og komme med tydelige tilbakemeldinger til Stortingskomiteene.

KUTT-LEI: NTL-leder Kjersti Barsok mener ostehøvelkuttene rammer folk flest, med mindre forebyggende arbeid, saksbehandlingstid som går opp og lange reiseveier til statlige kontorer.

Ole Palmstrøm