Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Når Livsvitenskapsbygget står ferdig i 2026, blir det Norges største universitets- og sykehusbygg.

Men bak prosjektet vokser bekymringen for de ansatte.

UiO må nemlig betale 198 millioner kroner ekstra i året i husleie til Statsbygg.

Dette er penger som universitetet i dag ikke har rom for i budsjettet.

Færre hender, men like mange oppgaver

For Natalia Zubillaga, hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved UiO, handler saken om mye mer enn bare tall.

– Økonomien ved UiO er allerede stram. Universitetet har ikke gått til nedbemanninger, men vi ser at det blir stadig færre hoder og hender, uten at oppgavene blir færre. Dette blir en krevende situasjon for medlemmene våre, sier hun.

Hun frykter at presset vil øke når husleien skal inn i regnskapet.

– Når UiO må begynne å betale en så høy husleie til Statsbygg, vil situasjonen bare bli verre, sier Zubillaga.

Natalia Zubillaga i NTL UiO håper at universitetet får en god plass på statsbudsjettet som legges fram denne uka. 

Ole Palmstrøm

Vil ha bygget tilbake

Livsvitenskapsbygget var opprinnelig planlagt som et UiO-eid prosjekt.

Men i 2021 bestemt at bygget skulle overføres til Statsbygg. Universitetet må nå leie lokalene.

Dermed må UiO betale Statsbygg for å bruke et bygg finansiert med statlige midler.

– Vi mener at bygget må føres tilbake til UiO, i stedet for at vi skal flytte penger internt i staten. Dette er en markedslogikk som går på bekostning av statlige virksomheter, sier Zubillaga.

Store konsekvenser

Onsdag legger regjeringen fram forslag for statsbudsjett for 2026.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen har tydelige krav:

– Vi forventer å få dekket den økte husleien i det nye Livsvitenskapsbygget, slik vi ble lovet. Det er snakk om 132 millioner mer i 2026, og 198 millioner mer de neste tre årene.  

Han forteller at konsekvensene av at de økte husleiekostnadene ikke blir kompensert, er at de må redusere undervisning og faglig aktivitet.

– Eventuelle konsekvensene for ansatte må vi komme tilbake til etter at vi vet mer, sier Benjaminsen.

Ber staten ta ansvar

Siden 2021 har UiOs kostnader økt kraftig.

Kapitalkostnaden for bygget har steget fra 363 til 480 millioner kroner i året, i tillegg til 40 millioner i driftskostnader.

Ledelsen anslår at husleien kan gi en nedgang på rundt to prosent i universitetets samlede budsjett, ifølge universitetsavisa Khrono.

NTL UiO mener saken angår flere enn bare universitetet i hovedstaden.

– Prinsippene er de samme for alle de selvforvaltende universitetene. Vi kjempet og vant kampen mot høyreregjeringen for å beholde eierskapet til våre bygg. Nå ser vi at den samme logikken sniker seg inn igjen, sier Zubillaga.

NTL følger saken tett fram mot statsbudsjettet, der spørsmålet om husleiekompensasjon fortsatt er uavklart.

– Vi er bekymret for rammevilkårene for både universitetet og de ansatte. Derfor må staten ta ansvar – enten ved å kompensere husleien fullt ut, eller ved å føre bygget tilbake til UiO, sier Zubillaga.