Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Når jeg har opplevd høyreekstremisme på kroppen, har jeg ikke noe annet valg enn å forstå at det er farlig.

Maren Holthe Hedne (25) overlevde massakren på Utøya da hun gjemte seg i bergveggen ved pumpehuset, der terroristen drepte 14 ungdommer. Etterpå la hun på svøm og ble plukket opp av en båt.

– Etter 22. juli lovet vi hverandre at vi skulle jobbe for mer demokrati, samhold og aldri mer naivitet. Til tross for det, har vi sett en utvikling med flere og større høyreekstreme krefter og et mer fiendtlig samfunn.

Pinto avbryter intervjuet med å bjeffe på en litt større hund som går forbi på Etterstadsletta i Oslo. Maren klapper de myke ørene til valpen for å roe han ned og fortsetter:

– Breivik var alene den dagen, men vi vet at han verken er alene om det han mener eller det han har gjort.

I dag er 25-åringen stipendiat i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og medlem av NTL Ung.

Ti år etter terroren på Utøya: Andreas og Vegard saknar framleis eit oppgjer med tankegodset bak

Redd og sint

Fram til 2018 trodde Maren at politikerne, du og jeg – det kollektive vi – hadde tatt inn over oss at det fins krefter i samfunnet som vil bruke vold for å oppnå det de tror på. Hun trodde at samfunnet hadde gått framover. Men da daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) postet et Facebook-innlegg med et bilde av militssoldater i Somalia og teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonal sikkerhet. Lik og del», ble Maren igjen redd og sint. Hun opplevde at politikere som Listhaug legitimerer høyreekstreme holdninger som kan føre til nye terrorangrep.

– Når vi har politikere som støtter opp under den samme politiske virkelighetsforståelsen som høyreekstreme har, da legger vi til rette for at høyreekstremisme er mer legitimt. Veien blir kortere for å begå nye, voldelige handlinger.

Innlegget førte til stor debatt i norsk medier, og Listhaug måtte gå av som statsråd. Men Maren er likevel skuffet over politikerne.

– Hvis de høyreekstreme er flere og sterkere enn de var i 2011, er det ingenting som tilsier at det ikke kan skje et nytt terrorangrep i Norge. Det krever politisk ledelse og motsvar. Der har det skjedd lite.

Mye lest: De første årene etter terrorangrepet likte ikke Ina å snakke om det: – Nå har jeg innsett at jeg er et tidsvitne og må fortelle

Minnes de døde

For at samfunnet skal utvikle seg i riktig retning, mener Maren at det er viktig å anerkjenne at Breivik var målrettet. Han gikk etter AUF-ere.

– Selv om det opplevdes som et traume for hele nasjonen, har vi ikke i stor nok grad tatt inn over oss at det først og fremst var et angrep på AUF og Arbeiderpartiet.

Maren ser også på tiårsmarkeringen som en anledning til å minnes de døde.

– Jo lengre tid som går, jo mer tenker jeg på menneskene jeg aldri ble kjent med. Mange ble ikke eldre enn 15, 16 eller 17 år. Hadde de hatt en kjæreste i dag? Hadde de drevet med politikk eller gjort helt andre ting? Det får vi aldri vite.

– Vi må ta med oss lærdommene som var viktig for dem, å jobbe for solidaritet og mangfold og at vi gjør alt vi kan for at noen sånt ikke skjer igjen.

– Vi må sørge for at ingen føler seg så utafor at de søker mot høyreekstremisme.