Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Professor og prorektor Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo mener det er feil av NHO-sjef Kristin Skogen Lund å generalisere om kvinner ut fra seg selv og si at de ikke gidder å bli ledere.

Fjeld, som er ekspert på språk og kjønn, er bekymret for retningen likestillingsdebatten er i ferd med å ta etter NHO-sjefens glasstak-utspill etter nyttår.

Skogen Lund hevder at det ikke finnes noe «glasstak» som hindrer norske kvinner i å innta maktens tinder i det private næringsliv. Hun fastslår at det er utfordringer i arbeidslivet, men at disse ikke er direkte knyttet til det faktum at man er kvinne.

(A-magasinet:) – Mangelen på kvinnelige ledere i næringslivet handler mye om kvinner selv

Hindringene er ikke usynlige

Ruth Vatvedt Fjeld mener det blir feil å bruke en metafor som «glasstak» og prate om usynlige barrierer for kvinner.

Metaforen glasstak ble brukt i denne betydningen av bedriftsrådgiver Anne Grete Solberg i boka «Kvinner og ledelse, gjennom glasstaket?» fra 1995. Denne skrev hun sammen med Irmelin Drake. De lagde også en dokumentarfilm om temaet.

Professoren mener det fortsatt fins store hindringer for kvinner, men at de ikke er usynlige.

– De fleste av oss kjenner jo Berit Aas' hersketeknikkteori og kan gjenkjenne teknikker som blir brukt. Dessuten synes jeg Snorre Valens blogg om menn som er født med makt er ganske bra skrevet. Vi vet hvordan patriarkalske samfunn fungerer og da er det ganske lett å gjennomskue, sier hun.

Feil å generalisere

– Jenta (red.anmerk: Kristin Skogen Lund) er helt sikkert flink, men så har hun også hatt alle forutsetningene til å komme seg inn i en lederstilling. Jeg synes det er bra at vi har en kvinne på toppen i NHO, men det blir feil av henne å generalisere ut fra seg selv til å gjelde alle kvinner og si at de ikke gidder å bli ledere. Da mener jeg hun er selvsentrert, sier Vatvedt Fjeld.

Tilbakesteg for likestillingen

– Jeg er enig Aslak Sira Myhre, som skriver at hvis Skogen Lund sier dette fra toppen av NHO, må hun være blind for hvordan hun selv kom seg dit. Samfunnet har endret seg og likestillingen har ikke kommet av seg selv. Det har vært en lang kamp. Jeg er bekymret for at vi nå får en backlash av likestillingen i Norge, sier hun.

Professoren mener menn har tette nettverk hvor de snakker sammen, jobber og markerer seg for hverandre, og posisjonerer seg bevisst for å få de viktigste stillingene. Hun mener det blir for lettvint å si at kvinner mangler vilje til å yte det som kreves i lederstillinger.

– For mange kvinner er det reelle hindringer som er årsaken. Hvis man som kvinne skal komme seg opp og frem, så hjelper det å være søt og snill – og å kunne flørte litt. Fortsatt. er det jo flest middelaldrende menn som foretar ansettelser, sier Fjeld.

Småfuglene

Selv om Fjeld ikke ønsker å uttale seg om partipolitikk, liker hun dårlig signaler fra politikere nå som ønsker å endre likestillingsloven og slå den sammen med diskrimineringslovverket.

– Det er som å sette kvinner, funksjonshemmede og andre småfugler i samme bås og jeg liker det ikke, sier hun.

Fjeld vet at det fortsatt er kjønnsdiskriminering og at det er vanskelig for kvinner å nå frem.

Da Fjeld startet som stipendiat ved universitetet i 1985, var det få kvinner der. Da hun ble professor i språkvitenskap i 1998, var det åtte prosent kvinnelige professorer ved Universitetet i Oslo.

I dag er prosentandelen kvinnelige/mannlige professorer 40/60, men bare 14 prosent av kvinnene har professorat med lederansvar, og dermed høyere lønn.

Samtidig er det flest kvinnelige studenter.

Ny handlingsplan

Akkurat nå jobber Fjeld med å lage en ny handlingsplan for likestilling ved Universitetet i Oslo. Hovedmålet er å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger.

Hun sier det fortsatt er en stor jobb å gjøre, særlig i akademia, for å rekruttere kvinner på toppen, men vil ikke bruke ord som glasstak.

Professoren liker å være klar og tydelig og bruker lite metaforer. Hun vil helst uttrykke seg i klarspråk.

Les også: – Blå-blå likestilling i feil retning