Jens Marius Sæther/Dagsavisen

– Det er ikke mye å glede seg over. Når jeg har betalt faste utgifter, er det lite igjen å leve for.

Rigmor Strande (68) leier en omsorgsbolig i Oslo kommune. Hun ble uføretrygdet for en del år tilbake da hun fikk kols.

– Det var en rå overgang å gå fra arbeidslivet til trygd, forteller 68-åringen.

Nå er uføretrygda byttet ut med pensjon. Beløpet hun får utbetalt er omtrent det samme.

– Til høsten trenger jeg ny jakke og joggesko. Det koster jo fort en tusenlapp. Jeg vet ikke hvordan det skal gå, sier Strande.

• Les også: Uføre Ragnhild har bare råd til én middag i uka. Hun vurderer å flytte i campingvogn for å overleve

Under fattigdomsgrensa

Ved utgangen av mars var det 155.000 alderspensjonister som mottok minstepensjon i Norge. Mange av dem lever godt av minstepensjonen, men for enslige uten formue og som heller ikke eier bolig, kan det være tøft å få det til å gå rundt. Laveste sats for enslige alderspensjonister er i dag på litt over 188.000 kroner i året, som gir snaue 16.000 kroner utbetalt i måneden. Strande forteller at hun går tom for penger hver eneste måned. Bare husleia er på over 9.000 kroner. I tillegg til andre regninger som må betales, har 68-åringen en god del utgifter til medisiner og legebesøk.

– Jeg har ikke råd til å kjøpe meg en middag ute hvis jeg er i byen. Kjøper jeg meg en kaffe, får jeg dårlig samvittighet.

I fjor fikk minstepensjonistene økt pensjonen med 4.000 kroner i året. I år skal de få et tilsvarende løft. Frp-leder Siv Jensen beskrev tilleggsbevilgningene som «et stort pensjonsløft» og at hun er stolt over at Frp i regjering tar pensjonisters hverdag på alvor. Strande forteller at husleia i fjor økte like mye som det hun fikk ekstra.

– Jeg har akkurat det samme som før, så jeg kan ikke si at jeg har fått noe mer. De gir med den ene hånda, og tar med den andre. Sånn er det hvert år. Jeg har søkt bostøtte, men fått avslag hver gang de siste årene.

Hun fikk heller ikke noe ut av regjeringens skattekutt til pensjonister. Minstepensjonister betaler ikke skatt.

• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Mange har det trangt

Marit Müller-Nilssen, daglig leder ved boligkomplekset Kampen Omsorg + der Strande bor, forteller at det er mange eldre i bydel Gamle Oslo som sliter økonomisk.

– En nylig publisert undersøkelse viser at nordmenn flest mener at de eldre har fått nok, men vi må ikke glemme dem som har det veldig trangt. Ofte har disse menneskene strevd økonomisk hele livet og forblir også fattige i alderdommen. Eldre har gjerne større utgifter til medisiner og legebesøk på grunn av dårligere helse. Mange blir også avhengige av taxi for å komme seg ut når de ikke lenger greier å bruke buss, trikk og tog, sier Müller-Nilssen.

Siden majoriteten av norske pensjonister har fått det bedre de siste tiårene, mener hun hverdagen kan oppleves enda mer dramatisk for dem som har minst.

– Det blir litt stille rundt disse menneskene. Trang økonomi gjør at de deltar mindre i samfunnet. Jeg vil også legge til at de som har dårligst råd ofte må velge et billigere og dårligere kosthold enn eldre med god økonomi. Sunn mat koster.

Kampen Omsorg + er drevet av Kirkens Bymisjon. Müller-Nilssen forteller at høye boutgifter gjør at mange enslige minstepensjonister får det tøft, og da spesielt pensjonister som ikke har hatt noen bolig å selge.

– Ikke er man attraktiv som lånekunde, og det er heller ikke lett å flytte inn i et kollektiv på Grünerløkka når du er 80 år. De som har bodd i kommunale leiligheter hele livet, er prisgitt leieprisene som kommunen setter. For denne gruppen kan en økning i husleia være dramatisk.

• 17 historier om ulikhet i Norge

Arbeiderklassen

Minstepensjonist Rigmor Strande er ikke misfornøyd med alt. Hun skryter av servicetilbudet på omsorgssenteret. På senteret er det kafé, treningssenter, frisør og fysioterapeut. Det er den økonomiske situasjonen hun synes er vanskelig. Hun forteller at hun er vant til å ha det trangt og at hun kommer fra en arbeiderfamilie. Familien med seks barn bodde i en treromsleilighet i Oslo da hun vokste opp. Hun begynte å jobbe som 17-åring, og fikk barn tidlig. Da ble det ikke tid til utdannelse. I mange år var hun alene med sine tre barn. Da jobbet hun kveldsskift på Freia, senere drev hun en bingo på Tøyen.

– Nei, livet har ikke vært noen dans på roser. Det har vært et økonomisk slit hele tida, sier Strande.

I dag er det barna og barnebarna som er hennes store glede i livet. Men hun sier at den dårlige økonomien også går ut over samværet med familien. Bare det å reise til dem, er noe hun ofte ikke kan ta seg råd til. Og bursdager og jul er alltid vanskelig.

– Jeg er ikke et sånt menneske som ikke har med meg en gave når jeg skal i bursdag. Ungene kommer først. Da får jeg heller suge på leppa den måneden.

Strande mener mange minstepensjonister kunne fått et mye bedre liv hvis de fikk litt mer – et par tusenlapper ekstra i måneden ville holdt lenge, mener hun.

– Da kunne jeg besøkt barnebarna mer, og kanskje kost meg ute av og til.

Men hun har ikke helt troa på at det vil skje.

– Jeg hører hva politikerne sier, men hva gjør de? Før valgene står de jo mest og bløffer.

Strande mener det ikke er noen tvil om at forskjellene i Norge har økt, og synes folk er blitt altfor opptatt av å snakke om penger.

– Mange eldre som jeg møter skryter av alt de kjøper og hvor mange penger de har. Da spør jeg dem om de alltid har vært rike. Det har de jo ikke. Da sier jeg at de får tenke tilbake på tida de selv hadde dårlig råd – og slutte å skryte av pengene.

• Følg oss på Facebook

• Få nyhetsbrevet vårt

Vil ha mer til minstepensjonistene

Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet, mener det er viktig å gjøre noe med den økonomiske situasjonen til minstepensjonistene.

– Vi har forsøkt å gi minstepensjonistene et ansikt, men få vil stå fram. Folk liker ikke å bli oppfattet som sytete, og mange opplever det nok også som ydmykende. Heldigvis tar noen belastningen.

Han synes det er bra at minstepensjonistene har fått et løft. Men:

– Det er fortsatt et langt stykke igjen til man er på nivået til EUs fattigdomsgrense. I tida etter pensjonsreformen vet vi at pensjonen har vært regulert 0.75 prosent lavere enn lønnsutviklingen. Siden man opererer med en flat prosent, vokser forskjellene innad i pensjonistgruppen. Minstepensjonen er for lav, slår Davidsen fast.

Han mener også at det er de eldre som ikke eier bolig som sliter mest med økonomien.

– Boutgiftene har eksplodert. Det rammer de som må leie hardt. Det gode er at de fleste har det bra, men vi bør være ekstra oppmerksomme på at ikke alle har det så godt, sier Davidsen.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Dagsavisen har spurt partiene:

Vil dere gi minstepensjonistene et løft?

Ap: Ap økte minstepensjonen sist vi var i regjering og har vært blant pådriverne for de siste økningene. Det økonomiske handlingsrommet påvirker hva vi får til framover, men en avgjørende forutsetning er å få stoppet Høyre og Frps skattekutt til de rikeste.

KrF: Ja. Siden regjeringen ikke har foreslått økninger for minstepensjonistene, har KrF i budsjettforhandlingene i Stortinget de siste to årene sørget for en samlet økning i minstepensjonen for enslige minstepensjonister med 8.000 kroner. KrF vil fortsette å øke pensjonen for minstepensjonistene, fordi de har inntekter langt under fattigdomsgrensen.

Høyre: Gjennom budsjettavtalene med Venstre og Kristelig Folkeparti er ensliges minstepensjoner økt med 4.000 kroner fra 1. september 2016. Det er besluttet en ytterligere økning på 4.000 kroner i ensliges minstepensjoner fra 1. september 2017. I tillegg har pensjonistene fått betydelig skattelette.

MDG: De Grønne vil prioritere bedre omfordeling og mindre forskjeller. Enslige minstepensjonister mottar i dag mottar mindre enn det som defineres som EUs fattigdomsgrense. Vi mener at økningene til enslige minstepensjonister som KrF og Venstre oppnådde i 2016, og som vi har stemt for, er et skritt i riktig retning, men ikke tilstrekkelig for å løfte denne gruppen over fattigdomsgrensen.

SV: Ja, minstepensjonistene skal ikke bli hengende etter inntektsveksten i resten av samfunnet. SV mener at de organisasjonene som representerer pensjonistene bør få forhandlingsrett. Organisasjonene har en unik innsikt i hvordan satser og regler slår ut for ulike grupper, og kan derfor bidra til bedre fordeling mellom grupper om de får forhandlingsrett.

Venstre: Venstre har støttet de tilleggsbevilgningene til minstepensjonister som er vedtatt i forrige periode, og vil prioritere denne gruppen høyere enn pensjonister som har mye å rutte med fremover. Alt for mange taper på at det i dag ikke er mulig å ta med seg pensjonsrettighetene sine hvis man veksler fra det offentlige til det private. Det er en urettferdighet Venstre vil fjerne.

Sp: Senterpartiet har i flere av sine budsjetter, blant annet i alternativt revidert nasjonalbudsjett for 2016, foreslått å øke minstepensjonen utover regjeringens forslag. Partiet vil prioritere videre økning av minstepensjon fremover. Vi mener for øvrig at eldre mennesker skal behandles med verdighet og vil derfor gi pensjonistene pensjonsslippen tilbake i postkassen.

Frp: I løpet av denne regjeringsperioden har vi økt pensjonen til enslige minstepensjonister med totalt 8.000 kroner i året. Vi ønsker å fortsette løftet av minstepensjonistene.

Rødt: Rødt vil heve minstepensjonen til 2,5 G, som er circa 230.000 kroner i året, uten levealdersjustering.

• Veronika har to jobber og tjener 300.000 kroner i året

• Kåre var 57 da han mistet jobben og AFP-en forsvant. Nå må han låne for å leve

• Renholder Inger tapte en million i pensjon da staten satte jobben hennes ut på anbud