NTB

Mens knapt en tredel – 31 prosent – har fått mindre å gjøre, oppgir 36 prosent at de har fått mer å gjøre enn før.

– Det er flest blant dem med høy utdanning og høy inntekt som oppgir at de har fått mer å gjøre, sier forsker Mari Holm Ingelsrud ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslo Met.

p

– I den motsatte enden av skalaen, blant folk med lavere utdanning og inntekt, finner vi dem som har fått mindre å gjøre.

Forskjellene blir tydeligere

Det er AFI som står bak undersøkelsen som slår fast at koronakrisen har hatt en negativ effekt både på økonomien og jobbsituasjonen til svært mange arbeidstakere.

En av seks arbeidere oppgir at de enten har blitt permittert, mistet inntekt, eller at de har opplevd begge deler. Dette rammer oftere folk som ikke har høy utdanning, og oftere folk med en inntekt som ligger lavere enn medieaninntekten.

– Undersøkelsen gjenspeiler forskjeller som er vanlige i arbeidslivet, men som blir tydeliggjort nå, sier Ingelsrud.

Forsørgerne permitteres

11 prosent av dem som har svart på undersøkelsen, oppgir at de har blitt permittert, mens 10 prosent har gått ned i inntekt. 16 prosent har fått redusert arbeidstid.

p

Det er arbeidstakere mellom 30 og 44 som oftest blir permittert, mange med forsørgeransvar.

– Det henger nok sammen med at mange av dem jobber i utsatte bransjer med mange virksomheter som har måttet stenge, sier Ingelsrud, og nevner restaurantbransjen og turisme som eksempler.

Hjemmekontor for de ressurssterke

Smittevernreglene har pålagt oss å jobbe annerledes, men påstanden om at «alle» sitter på hjemmekontor, er en sannhet med sterke modifikasjoner, viser svarene i undersøkelsen fra Oslo Met.

36 prosent oppgir at de er pålagt å jobbe hjemmefra. Aller flest er det blant dem med høy utdanning og høy inntekt. Hele 73 av denne gruppen oppgir at de er pålagt å jobbe hjemmefra.

– Disse har jo gjerne jobber som egner seg for å utføres hjemme, og de har arbeidsgivere som kan pålegge dem hjemmekontor, sier Ingelsrud.