Bibiana Dahle Piene

bibiana.dahle.piene@ntb.no

I et brev til EUs energikommissær Dan Jørgensen skriver Aasland at han «ikke ser noe behov for å endre på bruken av flaskehalsinntektene».

Flaskehalsinntekter – er profitten nettselskapene får når strøm fraktes mellom områder med ulike strømpriser.

Brevet er sendt i forkant av møtet til EUs energiministre mandag. Der skal EU-kommisjonens forslag til ny nettpakke diskuteres.

– Regjeringen mener at flaskehalsinntektene skal komme folk og bedrifter i Norge til gode, sier Aasland til NTB.

Avgift på 25 prosent

Nettpakken ble lagt fram i desember i fjor. Blant EU-kommisjonens forslag er å innføre en avgift på 25 prosent av slike inntekter.

I 2025 var Norges flaskehalsinntekter på over 12 milliarder kroner. Deler av disse brukes til å redusere nettleien for forbrukere.

EU-kommisjonens plan er å bruke flaskehalsavgiften til andre prosjekter, som utbygging av nye nettforbindelser i Europa.

– Regjeringen skal bruke tiden godt til å si klart ifra hva vi mener til EU og forsvare norske interesser. Derfor sender vi dette brevet til EU i forkant av mandagens møte mellom EUs energiministre der dette forslaget skal diskuteres, sier Aasland.

Han peker på at det allerede er regler på plass for hvordan flaskehalsinntektene i medlemslandene skal brukes.

Nei til sentralisering

Aasland går også imot kommisjonens forslag om å sentralisere planleggingen av ny infrastruktur.

Ansvaret bør fortsatt være hos de nasjonale systemoperatørene, som Statnett i Norge, mener han.

– Jeg understreker nødvendigheten av fleksibilitet i planleggingen for å ta høyde for ulike forhold i medlemslandene, skriver han i brevet.

En rekke EU-land, blant dem Tyskland, Frankrike og Sverige, har stilt seg negative til innholdet i nettpakken.

I likhet med Norge er svenskene svært negative til å bruke flaskehalsinntektene for å finansiere nettutbygging.

Nei til «stilltiende godkjenning»

Energiministeren sier også nei til forslaget om såkalt stilltiende godkjenning av nye prosjekter.

For å få ned saksbehandlingstiden på nye prosjekter, vil EU-kommisjonen effektivisere og forenkle prosedyrene, med stramme tidsrammer.

Dersom en søknad ikke blir behandlet innenfor den fastlagte behandlingstiden, skal prosjektet automatisk godkjennes.

– Stilltiende godkjenning kan gi insentiver til forhastede eller strategisk ufullstendige søknader eller presse myndighetene til å gi defensive avslag. Ingen av delene forbedrer utfallet, skriver Aasland i brevet.

– Konsesjonsprosessene bør effektiviseres, men hvert land må ha fleksibilitet til å tilpasse dem etter nasjonale forhold, slår han fast.