NTB

– Dette søksmålet er i realiteten et forsøk på å innføre abstrakt grunnlovskontroll i Norge, av den typen man finner i kontinentale konstitusjonsdomstoler, men som vi til nå ikke har hatt i Norge.

Det sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted da Oslo tingrett i september behandlet avvisningsspørsmålet i søksmålet Nei til EU har anlagt om grunnlovsmessigheten av Stortingets Acer-vedtak, skriver Rett24.

p

Fornøyd

Regjeringsadvokaten er tilfreds med kjennelsen.

– Vi er godt fornøyd med at tingretten så klart slår fast at Nei til EU ikke har søksmålsinteresse, verken ut fra de tradisjonelle kriteriene i tvisteloven paragraf 1-3, eller ut fra en mer overordnet konstitusjonell vurdering, sier Sejersted.

Leder Kathrine Kleveland i Nei til EU mener på sin side at å avvise søksmålet på dette grunnlaget «er å innsnevre de demokratiske rettighetene».

– Å ta kontroversielle vedtak fra myndighetene til retten er ikke et brudd på vår statsskikk, men en demokratisk rett enhver borger og organisasjon må ha rett til å benytte seg av, sier hun i en pressemelding.

Ikke overrasket

Kjernen i saken er Stortingets vedtak fra våren 2018, om samtykke til at Norge slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. Nei til EU mener traktaten innebærer en suverenitetsavståelse, som etter Grunnloven krever tre firedels flertall i Stortinget.

– Vi er ikke overrasket over resultatet. Når regjeringsadvokaten legger bredsiden til, er det neppe enkelt for en tingrett å stå imot. Men vi er likevel veldig overrasket over at tingretten i sin begrunnelse utelukkende klipper og limer fra regjeringsadvokatens uvanlig detaljerte disposisjon. Noe slikt har vi aldri opplevd, sier Nei til EUs prosessfullmektig, Bent Endresen, som opplyser at dommen vil bli anket.

Staten tilkjennes sakskostnader også på drøyt 200.000 kroner.