Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no 

Etter omfattende privatisering i Sverige, har kriminelle investert og hvitvasket milliarder av svenske kroner i velferdstjenester.

FriFagbevegelse har blant annet tidligere skrevet om kriminelle som står bak private hjemmetjenester.

I 2024 gjennomførte blant annet Sveriges Television en gjennomgang av 600 gjengkriminelle enkeltpersoner i Stockholm. En av ti eide et selskap. Til sammen fant SVT 57 gjengkriminelle som eide 68 selskaper.

Ifølge Sveriges Television anslås det også at opptil 75 milliarder skattekroner forsvinner i lommene på kriminelle hvert år gjennom velferdskriminalitet.

Roger Mogert og Fredrik Strömqvist har skrevet rapporten som er bestilt av Fagforbundet. Resultatet er blitt «Det svenska tilståndet i velferden». De to er begge sosialdemokrater, men har nå et konsulentselskap og har hatt mange fremtredende politiske roller i Stockholm. Rapporten er på mange måter en artikkelsamling.

– Veldig bekymringsfullt

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, er svært bekymret for at kriminelle vil få fotfeste også i norsk velferd dersom de borgerlige får det som de vil, og gjennomfører en storstilt privatisering.

Fagforbundets leder, Mette Nord, frykter svenske tilstander hvis privatiseringen av velferd slippes løs i Norge.

Martin Guttormsen Slørdal

– Det kan gjøre at vi mister kontrollen, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.

Hun mener økt bruk av kommersielle aktører vil flytte store ressurser til kontrakter uten kontroll.

I Sverige eier kriminelle alt fra tinghus, skoler og sykehjem.

– Det er urovekkende og må ikke skje i Norge, mener Nord.

Valgfrie ordninger

Det begynner i det små. Veldig mange av de små virksomhetene – som i utgangspunktet er gründerbedrifter – blir kjøpt opp av større aktører som bygger seg opp.

– Til slutt mister man kontrollen, mener Nord.

En del av inngangsbilletten for de kriminelle aktørene i Sverige har vært en politisk gjennomføring av «Lagen om valfrihetssystem».

Fremskrittspartiet har programfestet at de ønsker en lignende lov i Norge.

Den borgerlige regjeringen i Norge innførte på slutten av regjeringsperioden i 2021 «godkjenningsmodell for fritt brukervalg», som ble stoppet av Støre-regjeringen etter valget 2021. 

Våren 2025 fremmet Frp forslag i Stortinget om å gjeninnføre dette, noe som ble nedstemt. 

I Frps partiprogram vil partiet «sikre enkeltmennesket valgfrihet i offentlige tjenester», «likestille offentlige og private leverandører og tjenesteytere» og «gjøre det enklere for private og ideelle å være leverandør til offentlig sektor».

Skjøt fart i 2008

Den massive privatiseringen av velferd i Sverige skjøt fart med Reinfeldt-regjeringen i 2008. Det har blant annet gitt over 12.000 private helseforetak, hvor kun 23 prosent av de ansatte har tariffavtale, ifølge Mogert og Strömqvist.

Anders Ygeman har hatt en håndfull statsrådsposter for den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige, blant annet som innenriksminister. Nå sitter han i den svenske Riksdagen.

I et intervju med FriFagbevegelse under Arendalsuka i fjor, fortalte han om kommersielle selskap som har tatt over store deler av eldreomsorgen i Sverige. I tillegg er hver sjette grunnskole drevet i privat regi, og en av fire videregående skoler er friskoler.

Infiltrerer partier

Ikke bare har kriminelle tatt over rettslokalene, sykehjem og skoler. De har også forsøkt å infiltrere politiske partier. Det har blant annet landets justisminister, Gunnar Strömmer uttalt til Dagbladet.

Det vakte blant annet oppsikt da et medlem av en beryktet dansk MC-gjeng med et kriminelt nettverk dukket opp i bryllupet til lederen av Sverigedemokraterna (SD), Jimmie Åkeson. Dette til tross for at SD er opptatt av gjengkriminalitet.

Ygeman tok også selvkritikk på eget partis vegne.

– Vi har hatt en lang historie med private selskap og privat virksomhet i Sverige som er drevet fram av høyresiden. Men iblant har også sosialdemokratene vært for snille og tillatt at det skjedde, sa han.

Flere saker

En rekke saker dokumenterer at kriminelle nettverk tjener mer på å utnytte offentlig velferd enn på narkotika i Sverige. Det startet med bygg og anlegg, renovasjon, renhold og anbud på offentlige oppgaver.

Inspirasjonen kom fra Milton Friedmans modell med «vouchers» eller sjekker som innbyggerne skulle kunne bruke hos hvilken som helst som utfører tjenester i en sektor. Friedman var svært skeptisk til både fagforeninger og ikke minst byråkrater, og en sterk tilhenger av markedet som måten å produsere og fordele goder på.

De som står bak rapporten skriver at «situasjonen i Sverige bør være til ettertanke».

Ali Esbati, tidligere medlem av Riksdagen for Vänsterpartiet i Sverige, er i dag spesialrådgiver for SV på Stortinget. Han sier dette både er sjokkerende og logisk.

– Det er enormt mye penger som står på spill, samtidig som selve innholdet i tjenestene gjør det vanskelig å kontrollere, sier Ali Esbati.

Han mener det ikke bare er åpningen for kriminelle som er problemet med kommersiell drift i velferden, men det er likevel noe som bør være med i debatten.

Mest mulig velferd

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) er klar på at fellesskapets penger skal gå til mest mulig velferd for innbyggerne.

– Kriminelle skal ikke kunne utnytte det norske velferdssystemet for å tjene ulovlige penger, slik som vi ser i Sverige. Slik organisert økonomisk kriminalitet skal vi ikke ha i Norge, sier hun til FriFagbevegelse.

Hun mener dagens regjering og politiet prioriterer innsatsen mot kriminelle nettverk høyt.

– I årets statsbudsjett er det en historisk satsing på bekjempelsen av organisert kriminalitet på 600 millioner kroner. I tillegg er det bevilget 90 millioner kroner til Økokrim for å styrke bekjempelsen av hvitvasking og korrupsjon. Innretningen skal særlig ramme kriminelle nettverk som bedriver bedragerier, herunder nettopp velferds- og trygdebedragerier samt korrupsjonsrisikoen nettverkene utgjør, sier hun.

– Det er også igangsatt et prosjekt med sikte på å foreslå regelendringer for å bedre informasjonsdeling og samordning mellom offentlige myndigheter for å forebygge og avdekke økonomisk og organisert kriminalitet, sier Astri Aas-Hansen.

– Sosialdemokratisk problem

At kriminelle nettverk i Sverige nå tjener mer på velferdssvindel enn på narkotika, er et resultat av en sosialdemokratisk politikk som fagbevegelsen lojalt har støttet opp om, mener Frps innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg. Han avviser ikke premisset.

Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) mener sosialdemokratdene har seg selv å takke.

Sissel M. Rasmussen

– Når man kombinerer altfor høy innvandring med svake kontrollrutiner, legger man opp til at klaner og gjenger fra hele verden kan bruke velferdssystemet som en melkeku, sier han.

Wiborg mener dette ikke handler om private aktører eller valgfrihet, slik LO og venstresiden hevder.

– Det er godt dokumentert at kriminelle nettverk også har offentlige institusjoner og arbeidsplasser som yndede mål for infiltrasjon. Dermed faller hele deres kritikk sammen, og vi ser at problemet er langt mer alvorlig enn de later som, hevder han.

– Dette er ikke bare økonomisk kriminalitet. Det er en sikkerhetstrussel mot hele samfunnet, som undergraver både tryggheten og tilliten i Norden. Det mest avslørende er likevel hvordan venstresiden opptrer. De manglet dømmekraft da problemene ble skapt, og de mangler ryggrad når de nå prøver å skyve ansvaret over på andre. Dette illustrerer godt venstresidens integritet og vurderingsevne, sier Erlend Wiborg.