NTB

800.000 statlig ansatte er permittert, og av dem jobber rundt 420.000 ulønnet, mens resten er sendt hjem.

Ved tidligere nedstengninger har permitterte arbeidstakere fått tilbakebetalt lønn senere. Denne gang var utfallet i det blå, men fredag stemte Representantenes hus for at de offentlig ansatte må få etterutbetalt lønn når nedstengningen er over.

Loven som kongressrepresentantene har vedtatt, omfatter alle ansatte som er rammet, også dem som er blitt permittert. Leverandører av tjenester til staten derimot, vil ikke få betalt.

Senatet gikk enstemmig inn for loven torsdag. Nå blir den sendt til president Donald Trumps bord, som er ventet å skrive under på den.

Tre uker uten å vite om neste lønn ville komme har ført til at folk har kuttet kostnadene der de kan, søkt om penger for lediggang og tatt opp lån.

Sier opp jobben

Blant dem er tobarnsmoren Rachael Weatherly fra Maryland.

Hun jobber som seniorrådgiver i den føderale krisebyrået FEMA og sier til AP at det økonomiske handlingsrommet er smalt etter at hun nylig separerte seg fra sin ektefelle.

Nå vurderer hun å søke jobb i en matbutikk.

– Jeg har sendt inn papirarbeidet for å bli arbeidsløs og venter på å få det godkjent. Jeg vet ikke hvordan dette vil ende, sier hun.

Tiuana Guerra, som jobber i skatteetaten, har også prøvd å få en ny jobb. Men potensielle arbeidsgivere vil ikke ansette noen de kan risikere å miste om bare noen uker, når normale tilstander en gang gjenopprettes. Hun har tatt opp lån for å nedbetale bilen, og hun og ektemannen har måttet utsette husplaner.

– Det går så vidt. Vi klarer ikke å betale alle regningene, og det holder hardt med å få kjøpt drivstoff og mat, forteller hun.

Tobarnsmoren er en av 3.750 permitterte ansatte fra skatteetaten i Ogden, som ligger i delstaten Utah. Torsdag møtte rundt 100 av dem opp utenfor den føderale bygningen for å demonstrere mot nedstengningen.

• Trump har stengt ned offentlig sektor. Her er konsekvensene

Historiens lengste

Lørdag klokken 6 norsk tid, gikk nedstengningen inn i sin 22. dag, og slår dermed den forrige rekorden på 21 dager fra 1996 da Bill Clinton var president.

Presidenten nekter å godkjenne ethvert budsjettforslag som ikke inneholder 5,7 milliarder dollar til bygging av den omstridte grensemuren mot Mexico, et sentralt løfte i hans valgkamp.

Trump kaller situasjonen ved grensen en humanitær og nasjonal sikkerhetskrise. Motstandere av presidentens plan mener han overdriver sikkerhetstrusselen, og at hans egen administrasjon er delvis skyld i den humanitære situasjonen.

Budsjettkrangel

Overfor republikanerne i Senatet har Trump understreket hvor viktig det er at de støtter ham. Senator Lindsey Graham fra South Carolina, en av de få Trump har tillit til, mener det kan bety «slutten på hans presidentskap» om han skulle gi etter for Demokratene.

Onsdag stormet president Donald Trump ut av et forhandlingsmøte med toppdemokratene Nancy Pelosi og Chuck Schumer om bevilgninger til grensemuren. Han mente møtet var bortkastet tid fordi demokratene nok en gang unnlot å gi ham støtte.

Flere republikanske senatorer har uttrykt misnøye med situasjonen og er kritiske til hvordan den rammer vanlige amerikanere. Flere har tatt til orde for at statsapparatet bør gjenåpnes, mens samtalene rundt grensemuren fortsetter.

Nervøse republikanere

Trump nekter å gi seg på det som han føler er et av hans viktigste valgløfter, og helt nødvendig for å holde på støtten til den harde kjernen av Trump-tilhengere.

Meningsmålingene viser imidlertid at stadig flere legger skylda for nedstengningen på Trump og ikke minst på republikanerne i Kongressen, og ikke på demokratene.

Myndighetene forsøker derfor å finne måter å skaffe penger til nedstengte deler av statsapparatet for å lette på byrdene til befolkningen. Men demokratene beskylder dem for å omgå loven med slike manøvrer.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook