NTB

Minst 48 personer er uskyldig dømt, 36 av dem til fengsel, for trygdesvindel etter at de oppholdt seg i et annet EØS-land mens de mottok sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger. Foruten disse har rundt 2.400 personer uriktig fått krav om tilbakebetaling, ifølge Nav.

Blant de uskyldig dømte i trygdesaken er det tre svenske statsborgere, én dansk, én finsk, én polsk, én nederlandsk og en gresk statsborger, opplyser Riksadvokaten til NTB. Utover dette dreier det seg om norske borgere.

p

Anniken Hauglies orientering er satt opp som første sak i Stortinget tirsdag 5. november. Statsråden har også uttalt at hun vil starte en ekstern gransking av saken.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch varslet mandag at samtlige saker vil bli sendt til Gjenopptakelseskommisjonen med begjæring om frifinnelse. Men det kan ta tid, ifølge kommisjonens leder Siv Hallgren.

– Vi vet ikke når sakene kommer, sier hun til NTB.

– Må vurderes hver for seg

I tillegg må hver sak behandles for seg.

– Så må vi vurdere om sakene kan behandles så summarisk som det som er nevnt til nå, sier Hallgren.

Sakene må behandles i et kommisjonsmøte for å se om de kan gjenåpnes. Det neste planlagte møtet i kommisjonen er i januar. Dermed kan de som er blitt urettmessig dømt, måtte vente til utpå vårparten med å bli renvasket.

BI-professor Petter Gottschalk mener skandalen må føre til at Nav-direktør Sigrun Vågeng går av.

– Det er en symbolsk viktig handling at noen går, sier Gottschalk til P4.

Arbeids- og sosialministeren ga på en pressekonferanse mandag beskjed om at hun har tillit til Vågeng.

Stort spørsmål

Et stort spørsmål i saken er hvordan og ikke minst hvorfor Nav har opprettholdt den restriktive praksisen med å kreve at trygdemottakere må oppholde seg i Norge, trass i at en EU-forordning fra 2012 slår fast at man har rett til å ta med trygderettigheter til andre EØS-land. EU-direktivet fra 2012 har forrang over norsk lov, der hovedregelen er at man må oppholde seg i Norge.

Mandag ble det kjent at Trygderetten allerede i 2017 i form av kjennelser ga Nav beskjed om at reglene ble brukt feil. Fra juni 2017 til mars 2018 sendte ankeorganet ni saker tilbake til Nav med denne begrunnelsen.

Det gjør saken spesielt ille, mener professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen.

– Nav går altså på gjentatte nederlag i Trygderetten uten å bringe sakene inn for lagmannsretten og deretter eventuelt Høyesterett for å få en avklaring av om man har forstått EØS-regelverket riktig. Det er jo nesten ikke til å tro, sier han til Rett24.

Fredriksen peker også på at Navs praksis kan ha vært i strid med reglene også før 2012. Da gjaldt nemlig en annen EU-forordning, men med de samme bestemmelsene.

– Diskutert lenge

Ifølge nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Nav, Torgeir Homme, har saken lenge vært et tema innad i etaten.

p

– Det var interne diskusjoner allerede fra 2012 om konsekvensene av den nye EU-forordningen og om den skulle ha forrang over folketrygdloven. Det er naturlig at det er faglige diskusjoner rundt dette i fagmiljøene, men praktiseringen bestemmes gjennom rundskriv. Noen saksbehandlere mente Nav hadde feil tolkning og praksis, men dette førte ikke til at praksisen ble endret, sier Homme til NTB.

Det var tirsdag uklart om ledelsen i Nav ble varslet om dette.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes krevde tirsdag fullt innsyn i alle dokumentene i saken.

– Vi vil ha klarhet i hvorfor det har gått så lang tid fra dette ble oppdaget i Trygderetten til regjeringa nå innrømmer denne alvorlige feilen, sier Moxnes.