Internasjonalt går imidlertid stadig flere vekk fra denne måten å bedømme ansatte på.

Fram til i fjor var det kun lederne i Telenor som fikk karakter for sin innsats, men i fjor ble dette gjort gjeldende for alle ansatte. BI-professor Bård Kuvaas sier imidlertid til Dagsavisen at slik sortering av ansatte er på vikende front internasjonalt.

– Hensikten er å få medarbeidere som utvikler seg. Mange medarbeidere ønsker å bli sett og få tilbakemeldinger på jobben de gjør. Dette systemet er et verktøy vi kan bruke til oppfølging, sier assisterende HR-direktør i Telenor Øystein Bakken til avisen.

Bedrifter som Aller Media, Schibsted, Coca-Cola Norge, Statoil og Posten er blant de andre norske bedriftene som også har innført systemet.

De ansatte er ikke udelt begeistret for karaktergivningen.

– Vi opplever tidvis at dette oppleves som et kontroll- og overvåkingsverktøy, sier konserntillitsvalgt for Negotia i Telenor, Bjørn André Anderssen. Han mener slike systemer kan virke demotiverende på de ansatte.

BI-professor Bård Kuvaas mener systemet fører til lite læring og at de ansatte blir bekymret for at trynefaktoren virker inn. Han viser også til at karaktersystemet er på vei ut internasjonalt, og at datagiganten Microsoft nylig avviklet ordningen.

– Det er oppsiktsvekkende at Telenor innfører dette nå. Det dokumenterer manglende kompetanse på menneskelig psykologi hvis de tror det skal virke prestasjonsfremmende, sier Kuvaas og mener systemet i bunn og grunn dreier seg om å finne dokumentasjon for å bli kvitt ansatte.

Stavanger Aftenblad skriver fredag at mange ansatte i Statoil mener karaktersystemet brukes som straff. Det er resultatene i en undersøkelse om hvordan Statoils karaktersystem fungerer.

Over 50 prosent av de spurte sier at en dårlig karakter blir sett på og fungerer som en straff. Bare 20 prosent av de spurte mener det motsatte.

– Statoil ønsker ikke at det skal være slik, men undersøkelsen viser at ansatte mener dårlige karakterer kan ha blitt gitt som straff, for eksempel som respons på kritikk eller fordi lederen ikke liker den ansattes atferd. I dag er karakterene koblet til lønnsoppgjøret og styrer til dels hvor mye de ansatte får i lønnsøkning, sier seniorforsker Jens Røyrvik ved NTNU Samfunnsforskning. (ANB-NTB)