NTB

– Vi må ha et arbeidsliv med plass til alle. Det går inn i kjernen av velferdssamfunnet, mener Lise Christoffersen, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet på Stortinget.

Når Stortinget er samlet igjen, vil hun fremme et forslag om å garantere utviklingshemmede jobb.

Dermed må de folkevalgte ta stilling til fanesaken til de såkalte vekstbedriftene – også kjent som vernede arbeidsplasser. Her får mange utviklingshemmede en meningsfull hverdag, men altfor mange får ikke noe slikt tilbud.

p

– Det er et paradoks at man bruker mye penger på å få psykisk utviklingshemmede gjennom skolen og så bare slipper dem ned i et sort hull når de har fylt 18, sier Geir Lippestad, styreleder i Arbeidsgiverforening for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL).

Han er også advokat og inntil i høst bystyremedlem for Arbeiderpartiet i Oslo.

– Uverdig og skadelig

Ifølge ASVL går åtte av ti psykisk utviklingshemmede rett ut i arbeidsledighet etter endt skolegang. En uverdig situasjon, mener Lippestad.

– Det er utrolig trist for den det gjelder, for man vet hvor skadelig det er å gå uten noe tilbud. Og det er trist for samfunnet, som går glipp av masse ressurser en kunne gjort seg nytte av.

Han påpeker at vekstbedriftene leverer varer og tjenester som samfunnet trenger. Et jobbtilbud vil også redusere utgifter for velferdsstaten, mener Lippestad, og viser til at utviklingshemmede som får gjøre nytte for seg, har bedre helse.

Inviterer KrF med

For å komme raskt i gang vil Arbeiderpartiet foreslå at man starter med et pilotfylke, der staten bidrar med en vesentlig andel av kostnadene for å sikre flere tilrettelagte arbeidsplasser.

– Jeg håper å få drahjelp fra KrF for å få flertall, for vi har en god felles historie på Stortinget, sier Christoffersen, som viser til at Ap og KrF samarbeidet om et vedtak som påla regjeringen å lage en egen stortingsmelding om funksjonshemmedes rettigheter. Det var imidlertid før KrF kom i regjering.

KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan sier han ikke vil kommentere Aps forslag før han har sett det.

– Generelt kan jeg si at vi er veldig opptatt av å opprette flere varig tilrettelagte arbeidsplasser. Det er en sak som står høyt på vår agenda, og som vi kommer til å jobbe hardt for å få til, sier han til NTB.

– Symbolske garantier

Heidi Nordby Lunde, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Høyre, har imidlertid lite til overs for Aps forslag. Hun hevder partiet i regjering ga flere garantier innen helse og omsorg som ikke ble innfridd.

– Ap er veldig glad i symbolske garantier, men følger dem sjelden opp. Om dette er noe annet får vi se når Aps alternative statsbudsjett legges fram senere i høst. Da får vi se hva garantien er verdt, sier hun til NTB.

Hun sier regjeringen jobber med å sikre flere varig tilrettelagte arbeidsplasser, men oppfordrer også ASVL og andre aktører om å passe på at plassene blir brukt riktig.

– Plassene de får, må gå til de som trenger dem mest, slik at ikke psykisk utviklingshemmede skyves til side eller de som kunne ha fått jobb i ordinært arbeidsliv, heller blir stående i en skjermet stilling, sier Lunde.

Rundt 800 unge årlig

Vekstbedriftene er ofte eid av kommunene, men Nav plukker opp mye av regningen. Dermed må det statlige midler til for å sikre utviklingshemmede en meningsfull hverdag. For 2019 er det satt av 1,5 milliarder kroner til varig tilrettelagt arbeid på statsbudsjettet.

Hvor mye det vil koste å gi alle med en utviklingshemming en jobbgaranti, er vanskelig å slå fast.

ASVL anslår imidlertid at det går ut 800 elever av skolen hvert år med et sannsynlig behov for tilrettelagt arbeid, og den årlige ekstrakostnaden vil være 130 millioner kroner.

p

Anslaget er basert på en kartlegging fra Østfold, som viste at 1,3 prosent av elevene har behov for tilrettelagt undervisning og de fleste av disse vil også ha behov for tilrettelagt arbeid.