Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

17. februar fylte Oslo Arbeidersamfunn 150 år. Det ble markert med ei bok, skrevet av Thor Viksveen, forfatter, tidligere journalist og redaktør. I 2010 ga han ut «Den lange veien» - boka til Oslo Arbeiderpartis 100-års jubileum. Han har også skrevet bok om Jens Stoltenberg – så han kan ett og annet om norsk sosialdemokrati.

Sosial hygge

Til lanseringen av boka «De som styrte Norge. Oslo Arbeidersamfunn 150 år» hadde Viksveen i tillegg til dagens leder av Samfunnet Fredrik Mellem også fått med seg Thorvald Stoltenberg, faren til Jens og leder av Oslo Arbeidersamfunn fra 1970 til 1971. Og det er ikke noe hvilket som helst arbeiderpartilag han har skrevet bok om. Oslo Arbeidersamfunn ble dannet av sosiologen Eilert Sundt i 1864 – altså 32 år før Arbeiderpartiet ble stiftet.

– Sundt ville lage et sted å være for arbeidsfolk i Oslo. Her skulle det være sosial hygge, men også et sted de som kom kunne lære noe, sier Viksveen. Han understreker at denne boka ikke er en forlengelse av tidligere jubileumsbøker, og den er mer journalistisk enn historisk.

– Det er en lett tilgjengelig bok, uten fotnoter. Jeg har prøvd å gi et overordnet perspektiv uten å bli for detaljert, sier han.

Mange tullinger

Fredrik Mellem er i dag leder av Oslo Arbeidersamfunn. Det har han snart vært i fem år. Han forteller at det har vært en solid medlemsvekst i hans tid som leder, men så har de også satset sterkt på verving. I dette laget, som først ble innlemmet i Det Norske Arbeiderpartiet i 1893, kan alle som bor i Oslo melde seg inn. Her tas ingen geografiske hensyn. Og laget har også plass til støttemedlemmer. Per dato har laget 664 medlemmer.

– I Oslo Arbeidersamfunn var det også mange tullinger, men det var bare fint. For her skulle alle med, her skulle det være plass til alle, sier Stoltenberg.

Bautaene

– Min hovedpåstand er at det ikke er noe lag som har spilt en større rolle i utviklingen av det politiske Norge enn Oslo Arbeidersamfunn. Hit kom internasjonale sosialdemokratiske størrelsen som Bruno Kreisky, Willy Brandt og Olof Palme. Og fem ledere av Arbeiderpartiet har også ledet Oslo Arbeidersamfunn, sier Viksveen.

Glansperioden hadde Samfunnet de første 25 årene etter krigen. Da ble velferdssamfunnet skapt, og i Samfunnet sto de sentrale debattene. Hele den sosialdemokratiske eliten var på plass. Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Haakon Lie, Trygve Bratteli og Gro Harlem Brundtland – for å nevne noen. Viksveen trekker spesielt fram Gerhardsen-familien – den har preget Oslo Arbeidersamfunn. Ikke bare Einar og hans kone Werna, men også sønnene Truls og Rune, og datteren Torgunn har stått sentralt.

– Partiet ønsket seg sterkt et politisk fristed der fløystrider ikke skulle ta dominerende plass, forteller Viksveen.

Da Hansen og Hauge meldte seg ut

Men dette betyr ikke at uenighetene ble feid under teppet, snarere tvert imot. Da Oslo Arbeidersamfunn var imot EF ved avstemningen i 1972, skapte dette splittelser her som ellers i partiet. Og da Arne Treholt ble invitert til å holde et foredrag om norsk fengselsvesen etter at han hadde blitt benådet i 1992, meldte både Rolf Hansen og Jens Chr. Hauge seg ut av Oslo Arbeidersamfunn. Mens Haakon Lie skalv av sinne ute på Ulvøya. Det endte med at Treholt trakk seg som foredragsholder. Og det ble igjen ro i rekkene.

– Det politiske engasjementet antok helt andre former den gangen enn i dag, men siden Treholt raust nok sjøl trakk seg, gled det hele over, sier Viksveen til frifagbevegelse. Treholt satt faktisk i styret da Thorvald Stoltenberg var formann.

Bedre på politikk enn økonomi

Oslo Arbeidersamfunn startet sin virksomhet i det huset LO holder til i dag, men fikk seinere bygd et svært hus på Arbeidersamfunnets Plass 1 - Samfunnshuset. Dette huset eide laget fram til 1997 da Olav Thon kjøpte det. Nå disponerer Oslo Arbeidersamfunn kun et kontor på 27 kvadratmeter.

– Det var ingen annen løsning enn å selge huset etter mange års økonomisk vanskjøtsel. Nå kan igjen Arbeiderpartiet drive med det de er best på, nemlig politikk – og ikke økonomi, sier Viksveen.

Ikke glem sangen

– Noe av det jeg husker best er sangen, den vi er i ferd med å glemme. Men det må vi ikke. Sangen har betydning for politikken og for å gi liv til organisasjonen, sier Thorvald Stoltenberg. Og forsetter:

– Har du først fått Oslo Arbeidersamfunn-basillen i deg, blir den sittende. Neste mandag får jeg 50-årsmerket. Det er stor stas, forteller han.

Fortsatt politisk interesse

Fredrik Mellem, dagens leder mener at det behovet Oslo Arbeidersamfunn dekket tidligere, får de dekket andre steder i dag.

– Men interessen for politiske møter eksisterer fortsatt. Er temaet interessant nok, trekker vi godt over 100 mennesker, sier han