Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Hvilken jobb du velger, hva slags bolig du får deg og om du stifter egen familie eller ikke, henger i stor grad sammen med holdningene du fikk på videregående, viser ny forskning.

– Dette er den første studien i internasjonal sammenheng som viser at arbeidsverdier i stor grad former unges beslutninger innen alle viktige livsområder, ikke kun i arbeid eller utdanning, forteller OsloMet-forsker Michal Kozák.

Han har, sammen med forsker Tilmann von Soest, undersøkt sammenhengen mellom jobbverdiene hos norsk ungdom.

I tillegg har de sett på hvordan dette henger sammen med inntekt, utdanning, samliv og det å få barn.

Fulgt unge i nesten 30 år

I en periode på 28 år har forskerne fulgt over 2000 norske ungdommer og deres livsvalg, gjennom den omfattende studien Ung i Norge.

Studien har pågått siden 1992. Forskerne har siden da fulgt flere tusen unge som var i tenårene på begynnelsen av 1990-tallet, og fram til i dag.

– Frem til nå har det heller ikke vært kjent at hva ungdom tenker om arbeid, henger sammen med planene deres om å forlate foreldrehjemmet eller sannsynligheten for å ende opp på sosialhjelp, sier Kozák og legger til:

– Verdiene ungdom tar med seg inn i voksenlivet er mer enn bare idealer – de former faktisk livsbanen deres.

Mest opptatt av selvutvikling

Det er tydelige trekk i studien, som viser hva som er viktigst for unge nordmenn i arbeidslivet.

Øverst har vi «indre verdier», altså at du føler jobben din har en mening og gir deg mulighet til å utvikle deg.

– Unge som verdsatte mening, kreativitet og selvutvikling i arbeid, flyttet tidligere hjemmefra, men hadde lavere inntekt i voksen alder, utdyper Kozák.

Nest øverst kommer «altruistiske verdier». Det vil si jobber der man hjelper andre, og er på jobb for og med andre mennesker. Det gjelder for eksempel jobber innenfor helsevesenet og som lærer eller andre innenfor utdanningssektoren.

Unge som la mest vekt på å hjelpe andre når de tok yrkesvalget sitt, ville også i større grad gifte seg og få barn.

De som la vekt på ytre verdier – lønn og status – i valget av jobb, tjente ikke overraskende nok mest i voksen alder.

– Selv om ungdom vanligvis rangerer ikke-materielle aspekter ved jobber høyere enn materielle aspekter over hele verden, viste unge nordmenn i vår studie overraskende lave nivåer av ambisjon sammenlignet med ungdom i amerikanske studier, sier Kozák.

Han mener det henger sammen med at samfunnet vårt verdsetter likhet så høyt, og at å sikte høyt ofte kan ses på som en motsetning til det å være inkluderende.

Aldri før vært flere uføre i Norge

Verdien som trakk færrest unge til arbeidslivet er «Utfordringsvegring» – altså de som vil unngå stressende karrierer som krever mye innsats.

De som foretrekker dette er også de med lavest utdanning og har en svakere tilknytning til arbeidslivet.

– Våre beregninger viser at en høy score på utfordringsvegring i tenårene dobler sjansen for å motta velferdsytelser som voksen, forklarer forsker von Soest. 

De har i tillegg lavere lønn – som vil si nesten 50.000 kroner lavere årlig inntekt, ifølge forskeren.

Nylig la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram tall som viser at vi aldri har vært flere uføre i Norge. Mange flere unge enn ventet er en del av dem.

Det førte til at Det internasjonale pengefondet (IMF) ba Norge om å gjøre noe med de mange som står utenfor arbeidslivet, og at vi må reformere trygdesystemet, skriver NRK.

Ikke alle er enige med IMF og deres holdning til det norske velferdssystemet.

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson uttrykte sin misnøye på Facebook:

– Dette er altså det samme IMF som har kjørt nyliberal sjokkterapi mot Hellas, i mange utviklingsland og i hele den gamle Østblokken. At IMF mener at land bør kutte i sine velferdsordninger, er knapt noen nyhet, skriver han.

Videre minner politikeren om at det er norske velgere som bestemmer her i landet, og om hvilke trygdesystem vi skal ha, og ikke «skrivebordsøkonomer i utlandet».

– Det er en myte at vi har særlig mange utenfor arbeidslivet eller særlig mange på trygd i Norge. Selvfølgelig har vi råd til velferdsordninger som tar vare på gamle og syke. I stedet for å følge IMFs råd, bør vi løfte de laveste ytelsene i velferdsstaten opp til et nivå som det går an å leve av.

Viktig med god karriereveiledning

Forskerne bak studien mener den viser at det er viktig med god oppfølging og veiledning når det kommer til karrierevalg hos unge.

I tillegg kommer foreldrenes innflytelse inn som en avgjørende faktor, fordi verdier ofte overføres nedover i generasjoner:

– Foreldrenes innflytelse gjennom for eksempel meninger, aktiviteter og veiledning knyttet til arbeid, er sannsynligvis av stor betydning når det gjelder utvikling av jobbambisjoner og -ønsker, sier Kozák.