Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Det er unntakstilstand i Ullern bydel i Oslo. Ingen steder i landet er andelen koronasmittede høyere enn her.

Første smittetilfelle på ett av bydelens sykehjem er akkurat oppdaget, og dørene er hermetisk lukket for alle andre enn de som jobber her.

p

På Ullernhjemmet møter Arnelle Barbadillo oss ved en sideinngang i kjelleretasjen som sjelden er i bruk. Det er en rar og annerledes intervjusituasjon for oss som står utenfor. Men innenfor dørene går det meste som før, forteller den erfarne helsefagarbeideren.

I forkant av alle vakter blir de ansatte oppdatert om situasjonen, om eventuelle nye tiltak eller innskjerping av rutiner. Bildet kan endre seg fra dag til dag.

– Hvordan påvirker koronaberedskapen arbeidssituasjonen din?

– Å beskytte beboerne mot smitte er det aller viktigste. Derfor er det slutt på den daglige fellestrimmen på huset, og også med andre aktiviteter som går på tvers av avdelingene. Trim gjøres på den enkelte avdeling. Ingen besøk er tillatt, og pårørende som vil gi noe til sine kjære, må sende gavene i posten.

Bekymret for pasientene

– Er du engstelig for smitten når du er på jobb?

– Jeg er mest bekymret for pasientene – de er de mest sårbare. Vi må være årvåkne og enda mer observante enn ellers: Er dette en vanlig forkjølelse eller en vanlig lungebetennelse? Eller er det koronasymptomer?

– Hvordan føles det å være helsefagarbeider akkurat nå?

– Det er faglig skjerpende å jobbe på sykehjem akkurat nå. Faglig kunnskap blir testet og utviklet. Vi lærer og blir bedre på det tekniske, på prosedyrer. Kompetansen vi helsefagarbeidere har, blir enda viktigere enn normalt fordi vi må tenke mer proaktivt. Vi må ta initiativ, prøve å forutse begivenheter eller problemer, snarere enn bare å reagere når de oppstår.

p

– Veldig spesiell situasjon

Derfor må det tenkes sikkerhet og ekstra smittevern absolutt hele tiden.

– Det er en veldig spesiell situasjon. Det er samme jobb, men vi er enda mer forsiktige enn ellers. Vi må også passe på utenfor avdelingen, for eksempel i garderoben når vi skal skifte før og etter vakt. Vi har bare én felles garderobe, så vi prøver vi å ikke være for mange der samtidig.

– Mange roser dere som jobber i helsevesenet i disse dager. Føler du at jobben din blir mer verdsatt enn tidligere?

– Jeg setter pris på de positive reaksjonene, men føler likevel at vi kanskje ikke blir satt nok pris på. Men akkurat nå handler det ikke bare om oss som er i de samfunnskritiske yrkene. I en pandemi har vi alle et samfunnsansvar, og vi må alle bidra ved å gjøre som myndighetene ber oss om.