Hanna Von Bergen

podkast@lomedia.no

Ida Bing

podkast@lomedia.no

Åsa Paaske har løpt fra jobb. Regnet høljer ned denne junidagen.

Hun haster inn på Nesoddbåten som er full av pendlere. Der inne venter samboeren Daniel sammen med datteren deres, Frøya, på halvannet år.

– Hallo! For et vær! Hei, lille venn.

Åsa løfter opp datteren mens Daniel gir dagens rapport.

– Hun har spist omelett og banan etter at hun våknet. Skiftet bleie rett før hun sovnet, sier han.

Åsa nikker før hun snur seg mot samboeren og gir ham et lite kyss.

To minutter er ofte alt de rekker å se hverandre i løpet av dagen. Slik har det vært i et halvt år.

Grunnen? Åsa og Daniel fikk barn på feil tid av året. Feil i forhold til når du har rett på barnehageplass.

Hør episoden her:

Et «lappeteppe fra helvete»

Frøya ble født i januar 2024. Hun har en lovfestet rett til barnehageplass, men ikke før august det året hun fyller ett.

Allerede da hun var åtte uker gammel, søkte foreldrene barnehageplass.

– Jeg visste at det å få barn til feil tidspunkt var en greie, forteller Åsa.

Håpet var at Frøya kunne få plass innen foreldrepermisjonen gikk ut i november.

Åsa hadde allerede tatt ut ferie for å forlenge tida hjemme sammen med datteren. Samboer Daniel tok også ut ferie etter permisjonen sin. De klarte å forlenge tida hjemme til ut året.

Fra nyåret hadde de ikke mer permisjon igjen. Heller ingen barnehageplass.

– Og så i januar begynte vi med et lappeteppe fra helvete, forteller Åsa.

Store deler av hverdagen til paret har kretset rundt Nesoddbåten det siste halvåret. 

Rebekka Johannessen Litland

I et halvt år har hverdagen sett tilnærmet slik ut:

Mandag drar Åsa på jobb før resten av familien våkner. Daniel er hjemme med datteren.

Halv tre på ettermiddagen drar han med båten inn til Oslo.

Der venter Åsa, og de får disse to minuttene sammen i overleveringen.

Åsa tar med seg Frøya tilbake til Nesodden med båten, mens Daniel drar på jobb. Han kommer hjem med siste ferge, ofte etter at Åsa har lagt seg.

Tirsdag fortsetter skiftarbeidet, bare at overleveringen skjer på Nesodden-siden denne gangen.

Onsdager er det som regel en dagmamma eller besteforeldre som passer datteren.

Torsdag og fredag fortsetter skiftarbeidet.

– Alt skal planlegges og det er et puslespill som skal gå opp hver uke, sier Åsa.

Ikke råd til ulønnet permisjon

Foreldre med barn uten barnehageplass som er mellom 12 og 19 måneder gamle, kan få kontantstøtte.

Men beløpet – 7500 kroner i måneden – er langt fra en vanlig månedslønn. I Åsa og Daniels tilfelle hadde ingen av dem råd til å være hjemme uten lønn.

– Det er ikke sånn at folk sitter med en kvart million på buffer-kontoen sin. Det har i alle fall ikke jeg, sier Åsa, som mener praksisen med ett barnehageopptak er urettferdig.

– Det er strukturer som blir trykket ned på enkeltpersoner, og det mener jeg er feil.

Det har gått over et halvt år siden foreldrepengene tok slutt og skiftarbeidet begynte. Det har tært på familien.

– Det er slitsomt og kjedelig å bite tennene sammen i så lang tid.

Samfunnet burde spleise

Det er opp til kommunen om de har ledige plasser utover det du har krav på.

Alle kommuner har ett årlig hovedopptak, men mange kommuner har såkalte suppleringsopptak utenom hovedopptaket for å fylle ledige plasser.

På Nesodden utenfor Oslo, der Åsa og Daniel bor, er det imidlertid bare ett hovedopptak i året. 

– Vi trenger barn i samfunnet, og velferdsstaten er sikkerhetsnettet – at det i dette systemet skal finnes et tidspunkt som er feil å få barn på … Jeg hadde heller ønsket meg at vi som samfunn kunne spleise på den perioden.

I høst fikk datteren Frøya endelig plass i barnehage. Et halvt år med «skiftarbeid» har vært krevende, men ikke minst mulig fordi samboer Daniel har hatt mulighet til å jobbe på kveldstid.

– Vi har tross alt vært heldige, sier Åsa, som oppfordrer til å kjempe for et mer rettferdig system.