LO-rapport
Boligdrømmen ryker for stadig flere. Dette har arbeidsfolk råd til
For en enslig helsefagarbeider er det nesten umulig å komme seg inn på boligmarkedet.
Boligmarkedet er presset, og få klarer å kjøpe bolig alene, ifølge LOs boligindeks.
André Kjernsli
helge@lomedia.no
Det kommer fram i LO-rapporten «Fagarbeiderindeksen: Hvor skal arbeidsfolka bo?».
Det er i de mest sentrale områdene og byene problemet er størst.
– Men vi ser også at det er vanskeligere å få kjøpt seg et hjem for familier over hele landet, sier LO-sekretær Kristin Sæther til FriFagbevegelse.
Enslig helsefagarbeider
Spørsmålet i undersøkelsen er om og hvor fagarbeidere har råd til å kjøpe bolig, og hvordan dette har endret seg over tid.
Blant helsefagarbeidere er det ikke uvanlig at man har en stilling på 70–80 prosent. Med dette som utgangspunkt, har de kun råd til en brøkdel av boligene som selges i de store byene og områdene rundt.
En enslig helsefagarbeider i en 75 prosent stilling har nå råd til 0,8 prosent av de omsatte boligene i Oslo og de omkringliggende kommunene.
I 2015 hadde den samme helsefagarbeideren råd til 3,3 prosent av boligene.
Taper kjøpekraft
Ser vi på hele landet under ett, viser boligindeksen at kjøpekraften til en vanlig fagarbeiderfamilie er sterkt fallende:
• I 2015 hadde et par med to barn råd til nær 60 prosent av omsatte boliger.
• I 2023 har den samme husholdningen bare råd til 16 prosent av boligene.
Seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk analyse (SØA), Marthe Norberg-Schulz, har beregnet LO-boligindeksen.
– Tanken var å lage en boligindeks som LOs medlemmer kan kjenne seg igjen i. Mange kjenner til Sykepleierindeksen, men en sykepleier tjener en god del mer enn for eksempel en helsefagarbeider, sier hun til FriFagbevegelse.
LOs boligindeks
Få har råd alene
For en enslig helsefagarbeider er det nesten en umulig oppgave å komme seg ut på boligmarkedet.
Under åtte prosent av de omsatte boligene er tilgjengelige på landsbasis.
– Det er veldig få av oss som har råd eller mulighet til å kjøpe bolig alene når vi skal forsøke å få en fot innenfor boligmarkedet, sier LO-sekretær Kristin Sæther.
– Selv en familie med to barn og helt vanlige jobber og inntekter, opplever vanskeligheter med å få kjøpt bolig i det pressede boligmarkedet vi lever med i dag, påpeker hun.
André Kjernsli
Organisasjonssekretær i Leieboerforeningen, Anne-Rita Aandal, at det settes på boligindeksen, men mener det også er viktig å snakke om ikke-kommersielle løsninger som en del av svaret.
– Da snakker vi om rimelige ikke-kommersielle utleieboliger, som arbeidere kan bo i. Det må også inn i debatten, sier Anne-Rita Aandal til FriFagbevegelse.
– Det snakkes på autopilot om boliger som krever kjempehøye lån og profittbaserte løsninger. Det viktigste er at folk får et trygt sted å bo som de har råd til å betale for, mener Aandal.
Indeksen er basert på tre ulike husholdningstyper
• En husholdning med to voksne og to barn, der den ene jobber deltid som helsefagarbeider og den andre heltid som tømrer
• En husholdning med to voksne uten barn, der den ene jobber deltid som helsefagarbeider og den andre heltid som tømrer
• En enslig helsefagarbeider i en 75 prosentstilling.
Boligindeksen sammenlikner kjøpekraften i 2015 og i 2023.
Flere saker
Indeksen er basert på tre ulike husholdningstyper
• En husholdning med to voksne og to barn, der den ene jobber deltid som helsefagarbeider og den andre heltid som tømrer
• En husholdning med to voksne uten barn, der den ene jobber deltid som helsefagarbeider og den andre heltid som tømrer
• En enslig helsefagarbeider i en 75 prosentstilling.
Boligindeksen sammenlikner kjøpekraften i 2015 og i 2023.
