Øystein Bråthen

oystein.braathen@lomedia.no

At ingen finner noen konkret årsak, er begrunnelsen for å holde tilbake sertifikatet.

– Jeg forstår ikke fylkesbyråkratene. Planen var jo å kjøre til 67. Jeg liker jobben og vil tilbake i yrket, sier Sigve Karlsen (62).

Han har 15 års ansiennitet som bussjåfør. Før det jobbet han i mange år innenfor gods- og varetransport.

Undersøkelser

Uhellet skjedde i midten av november 2012. Med litt influensa i kroppen gikk han likevel på jobb, selv om kona rådet ham til å bli hjemme.

– Jeg kom fra Gjøvik og var på vei inn i Raufoss sentrum da jeg begynte å svette og føle meg uvel. Første tanke var å komme unna trafikken og inn i en busslomme. Svingen ble litt brå, så jeg traff en lyktestolpe, forteller Karlsen.

Ingen ble skadet. Selv valgte han å bli med en ambulanse til Gjøvik sykehus for å ta en grundig sjekk. Oppholdet varte et døgn, blant annet med måling av hjerterytme. Alt var normalt.

– Jeg har aldri vært dårlig, verken før dette eller senere, og har aldri hatt behov for medikamenter.

Uklar årsak

Karlsen mistet ikke bevisstheten. Fastlegen finner ikke noe galt, samme konklusjon har nevrologen. Svimmelhet kan komme av dehydrering eller influensa.

– Hvilken bussjåfør har ikke vært i en situasjon med dehydrering, spør Morten Holm, tillitsvalgt i Gjøvikforeningen av Bilpersonalets landsråd.

Det er ikke uvanlig å høre om kolleger som blir svimle eller så slitne at de må stoppe.

– Når de tar en kort pause uten at det skjer noe, får det ingen konsekvenser. Ut fra det vi har av opplysninger stiller vi oss uforstående til at han ikke får jobben tilbake. Det er bra at Sigve står på slik han gjør for å belyse situasjonen, sier Holm.

Lang behandling

Karlsen ble i første omgang fratatt alle sertifikater, men fikk lov å kjøre personbil igjen etter fire måneder. Heller ikke da kom noen begrunnelse eller forklaring på avgjørelsen om å opprettholde beslaget av kjøretillatelsen for persontransport.

– Jeg kan ikke begripe hvorfor denne saken endte sånn, og den gjelder ikke bare meg. Mange andre er i samme situasjon etter hendelser i trafikken. Dette må fram i lyset. En slik praksis er urettferdig. Jeg føler meg helt maktesløs, sier Karlsen, som nå har arbeidsavklaringspenger etter at sykmeldingsperioden gikk ut.

Fylkeslegen sendte saken til Helsedirektoratet, som sier de trenger fire måneders saksbehandlingstid. Der vil de ikke kommentere enkeltsaker.

Mange ledd

I forklaringene fra passasjerene har én brukt uttrykket «synkope» eller «nærsynkope», et medisinsk uttrykk som betyr tap, eller nesten tap, av bevisstheten, noe han er uenig i.

– Jeg var våken hele tiden.

De medisinske undersøkelsene fra fastlege og eksperter har heller ikke kommet til et resultat som tyder på at dette er en risiko framover.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor han ikke får tilbake sertifikatet. Når ikke innstillingen fra en spesialist blir tatt til følge, er det uholdbart. At en yrkessjåfør mister jobben får ringvirkninger for hele familiens økonomi. Vi etterlyser svar på hvorfor han må gå og vente når fastlege og nevrolog ikke finner noe galt, sier Morten Holm.

– Jeg har 7.000 kroner mindre i måneden nå enn som sjåfør. I tillegg er ordningen med avtalefestet pensjon tapt. Fortsetter dette må vi vurdere å selge huset vårt, sier Sigve Karlsen.