NTB

Partiene bak den såkalte Nordsjøavtalen, som ble vedtatt torsdag kveld, er enige om å droppe den åttende konsesjonsrunden, som ville åpnet for fortsatt oljeutvinning fram til 2050.

Det opplyser klimaminister Dan Jørgensen (S), som mener avgjørelsen vil bli lagt merke til internasjonalt.

– Den står godt sammen med beslutningen om å bli fossilfrie i 2050, sier Jørgensen.

Fallende inntekter

Danmark er EUs største oljeprodusent, men på 40. plass internasjonalt.

Siden utvinningen begynte i 1972 har den danske statskassen tjent 541 milliarder danske kroner på oljevirksomheten, men inntektene har falt de siste årene. Delvis på grunn av lavere oljepriser, men også fordi det er mindre olje igjen på de danske oljefeltene.

I 2019 var inntektene fra oljevirksomheten 5,9 milliarder danske kroner, ifølge tall fra Energistyrelsen.

Grønn satsing

Nå er danskene i gang med å planlegge hva de skal gjøre når de nå velger bort oljen.

– Det har vært mange arbeidsplasser i oljebransjen. De kommer til å være i andre bransjer, sier partiet Venstres klimapolitiske talsperson Tommy Ahlers til Danmarks Radio (DR).

– De kommer til å være i vind og vi skal fange CO2 og putte det ned i noen av oljefeltene. Dermed kan vi bruke den samme infrastrukturen og kompetansen som oljebransjen har, sier han.

Norge er allerede i gang med sitt eget prosjekt for CO2-fangst. Langskip-prosjektet går ut på å fange CO2 fra industrianlegg i Norge og lagre den permanent under havbunnen på norsk sokkel.

– Det er et viktig og stort industriprosjekt for framtida, sa statsminister Erna Solberg (H) til NTB onsdag.

Støtte fra klimabevegelsen

Den danske oljestoppen blir godt mottatt av klimaaktivister i Danmark.

– Vi står midt i en klimakrise, hvor vi over de neste tiårene skal levere store kutt i klimagassutslippene. Så det gir selvsagt ingen mening å låse oss fast til å hente klimaskadelige fossile brennstoff opp av Nordsjøen, sier president Maria Reumert Gjerding i Danmarks naturfredningsforening til DR.

Både hun og leder for Klimabevegelsen i Danmark, Frederik Roland Sandby, hadde likevel foretrukket en framskyndet stoppdato.

– Vi vet alle godt at det globalt skal skjæres ned innen 2030, altså før denne utløpsdatoen, sier Roland Sandby.

– Så vi er nødt til å se på om oljeproduksjonen kan stanses tidligere, understreker han.

Mener Norge må følge etter

Også norske klimaorganisasjoner priser det danske vedtaket. Nå krever Natur og Ungdom, Greenpeace, Naturvernforbundet og WWF Verdens naturforbund at Norge følger Danmarks eksempel.

– Danmark føyer seg med dette inn i en økende liste over land som har skjønt at oljealderen er over. Nå må Norge åpne øynene for at også vår olje- og gassvirksomhet må begrenses dersom vi faktisk ønsker å løse klimakrisen, sier leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg i en felles pressemelding fra organisasjonene.

De understreker at flere andre land har vedtatt å avslutte eller sette oljeutvinning på pause. Dette gjelder blant annet Frankrike, Costa Rica, Irland og Portugal. Også New Zealand og Belize har vedtatt delvis tildelingsforbud.

Risikerer tap

Organisasjonene understreker at fallende inntekter fra industrien, også øker risikoen for at olje- og gassutvinning kan bli et tapsprosjekt.

– Nye norske oljelisenser blir delt ut i stadig mer sårbare områder, hvor de økonomiske marginene krymper og staten risikerer å tape penger, sier leder i Greenpeace Norge Frode Pleym.

– Nå er det på tide å gi trygge og stabile rammevilkår til omstilling, så vi kan skape morgendagens arbeidsplasser. En viktig del av denne rammen er å si nei til nye oljelisenser, legger han til.

I et forsøk på å tvinge fram en endring i Norge, har organisasjonen sammen med Natur og Ungdom saksøkt staten for å ha åpnet for leting etter olje i deler av Barentshavet.

Klimasøksmålet ble i november behandlet av Høyesterett, som enda ikke har kommet med en dom i saken.