Tekst og foto: Ylva Seiff Berge

ylva.berge@lomedia.no

– Mamma du har ikke glemt meg?

En hviskende barnestemme kommer fra andre etasje, etterfulgt av lyden av myke bare føtter ned trappa. Mina setter vaskekurven fra seg på gulvet og en støvsky former seg i morgenlyset fra vinduet. - Neida, mamma har ikke glemt deg. Skal vi se om vi finner noe frokost, så skal vi gå i barnehagen?

Dårlig samvittighet

Det er februar 2013. Mina Dalby må dele tiden sin mellom tre arbeidsplasser, samboeren og sønnen på tre år.

— Jeg føler at jeg må forklare sønnen min hvor jeg er hele tiden, det gjør at jeg på en måte får bedre samvittighet ovenfor han. Men når jeg reiser på tidligvakter før han våkner og kommer hjem fra kveldsvakter etter at han sovner, er det ikke en god følelse jeg sitter igjen med, sier Dalby.

Da hun flyttet med samboeren og sønnen til Vestby i slutten av 2012, var det vanskelig å få seg heltidsstilling. Det første året hadde hun tre deltidsjobber. På bensinstasjon, pizzeria og som vaskehjelp.

Konstant stress

— Det er vanskelig å gjøre noe utenom jobb, jeg får på en måte aldri fri. Det er et konstant stress fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg om kvelden. Hele tiden har jeg følelsen av ikke å strekke til, det er så mye jeg burde gjøre, men så lite jeg får tid til, sier Dalby.

Arbeidskraftundersøkelsen fra tredje kvartal i 2013 viser at deltid er mer utbredt blant kvinner. I år jobber 39 prosent av de sysselsatte kvinnene deltid, mot 14 prosent blant menn.

En myte

— Deltid er kulturelt betinget fra den tiden mannen var hovedforsørger i familien. Måten å strukturere arbeidsplassen på har blitt hengende igjen. Dette jobber vi imot ved blant annet å identifisere kloke grep som kan redusere ufrivillig deltid. Det er et utbredt problem i de sektorene der det har blitt en deltidskultur. Der er det vanskelig å få seg fast stilling fordi det ikke lyses ut. Dette er spesielt utbredt blant helse og omsorg og handel og marked, sier leder i Handel og Kontor Trine Lise Sundnes.

Økonomisk har deltid negative konsekvenser for den enkelte. Man får for eksempel lavere inntekt enn heltid. Å jobbe deltid over mange år betyr også lavere utbetaling av dagpenger, uføretrygd, og lavere pensjon, ifølge SSB.

— Økonomi og uforutsigbarheten er det største problemet ved deltidsarbeid. Det er en myte at mange kvinner ønsker å jobbe deltid. Det er nok ledige timer til de som vil jobbe deltid, men vi jobber for et samfunn der alle skal ha muligheten til fulltid. Vi kan se på statistikkene at det går riktig vei. De aller fleste av oss jobber for å leve, da må vi ha et arbeidsliv hvor det er mulig helt uavhengig av kjønn, sier Trine Lise Sundnes.

Bekreftelse

I Oktober fikk Mina Dalby fast 70 prosent stilling på bensinstasjonen som Fresh-ansvarlig. I tillegg har også hennes samboer fått seg jobb, og det er ikke lenger bare Dalby som står for inntekten i husstanden. De har begge en stabil inntekt og penger på slutten av måneden.

— Den siste perioden jeg jobbet deltid følte jeg meg fraværende på jobben, som om hodet mitt ikke var til stede. Faststillingen kom overaskende på, det var en veldig hyggelig og positiv overraskelse. Det er deilig å få bekreftelse på at jobben vil ha meg der, at jeg gjør en god nok jobb, sier hun.

— Nå har jeg hatt fast stilling i en måned, det føles befriende. Jobben gir meg en trygghet i hverdagen og mer økonomisk frihet. Jeg trives veldig godt på jobben, og jeg synes det er herlig å kunne forholde meg til bare en arbeidsplass isteden for å ha hodet på flere steder samtidig.

Et krafttak

Selv om sysselsettingen i landet stiger kommer det frem at 20 prosent av de deltidsansatte jobber ufrivillig deltid, skriver Synnøve Konglevoll, rådgiver og koordinator i Norges forsk-
ningsråd, i artikkelen «Krafttak mot ufrivillig deltid».

I 2011 ble det etablert en treårig satsing på 75 millioner kroner. Målet var å finansiere forsøksprosjekt som skal redusere ufrivillig deltid gjennom organisering og kompetanseavhengighet. Satsingen har finansiert 57 prosjekter, og evalueringen skal legges frem høsten 2014. Samtidig går satsningen «Sammen for en bedre kommune» der et av målene er reduksjon av deltidsstillinger i kommunen.

I tillegg ble det i 2006 innført fortrinnsrett til utvidet stilling, i 2013 ble det lovfestet drøftingsplikt og 1.januar 2014 skal «Mertidsparagrafen» tre i kraft. Dette er alle tiltak for å redusere ufrivillig deltid på dagens jobbmarked.

Faste rutiner

Vi er tilbake hos Mina Dalby, ni måneder etter at hun slet mellom tre jobber, mann og barn. Hun får nesten ikke skrytt nok av den faste heltidsstillingen hun har fått. Hvordan den påvirker privatlivet på en positiv måte. Hvordan hun er roligere og for en gang skyld ser fremover med optimisme.

— Etter at jeg fikk fast stilling, har jeg endelig faste rutiner. Når jeg er satt opp på fri, så har jeg virkelig fri. Jeg klarer å slappe av mer og får tid til å gjøre det jeg har lyst til, jeg står ikke og venter på neste jobb lenger. Fast stiling betyr ekstra mye for meg, sier Dalby.

— Det er roligere hjemme, og jeg er mer tilstedeværende for alle rundt meg. Jeg mener vi står sterkere nå enn det vi gjorde før.

Ga aldri opp

Dalby er glad hun aldri ga opp håpet om fast jobb.

— Det er noe med å lete etter det lille lyset i enden av tunnelen når man har det vondt og tøft. Man streber så for å komme frem dit, men det er alltid noe som holder deg tilbake.

Hun smiler.

— Nå ser vi lyset mye bedre enn vi gjorde for et halvt år tilbake.