Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

10 av 22 fagforeninger i kirkelig sektor (KA-sektoren) valgte å bryte forhandlingene i lønnsoppgjøret i slutten av oktober. Etter to dager hos Riksmekleren, ble meklingen avbrutt natt til lørdag 12. desember uten at partene kom til enighet.

Dermed var den første prestestreiken her til lands et faktum. Også andre yrkesgrupper i Den norske kirke er tatt ut i streiken som har vart i drøyt tre uker.

Men hvorfor streiker de kirkeansatte?

Grunnlaget for konflikt var et krav fra arbeidsgiversiden om å kutte i begynnerlønna – såkalt garantilønn – for prester.

Bakgrunnen for dette er at en avtale som ble inngått da staten fremdeles var arbeidsgiver, løper ut senere i år.

Fikk 50.000 i lønnsøkning da boplikt forsvant

Ordningen med billig bolig for presten har vært en del av prestenes lønns- og arbeidsvilkår. Da boplikten for prester ble opphevet i 2015, fikk alle prester en varig lønnsøkning på 50.000 kroner i året. Dette skulle være kompensasjon for bortfallet av lav husleie i tjenesteboligen.

Det ble også avtalt en garantibestemmelse som sikret alle nyutdannede prester en tilsvarende lønnsplassering, men denne garantien utløper altså i september.

De streikende mener dagens lønnsordning må gjelde også for dem som blir ferdige med studiene etter september 2021.

Arbeidsgiverne har ment at denne kompensasjonen skal falle bort for dem som ansettes etter at avtalen løper ut. Dermed ville nyansatte prester risikert å få 50.000-60.000 mindre i lønn enn sine kolleger. (Se garantilønnsnivået i faktaboksen nederst i artikkelen.)

Frykter forsterket bemanningskrise

Dersom nye prester ikke får samme lønn som dagens prester, mener fagforeningene at det vil forsterke den eksisterende bemanningskrisen i kirken.

Mange av dagens prester nærmer seg pensjonsalder. Om fire år kan Norge mangle 200 prester på landsbasis. Dette vil i stor grad ramme distriktene, og frykten er at flere lokale kirker vil måtte stenge fordi de mangler prest. Det vil igjen ramme andre yrkesgrupper i kirken, argumenterer de.

– Om ikke mange år blir jeg pensjonist, og jeg er redd for at vi ikke klarer å rekruttere prester til å ta over, uttalte nestleder i Fagforbundet teoLOgene, Heinke Foertsch, på forbundet nettsider før jul.

Hun forklarte at dagens prester ikke streiker for å få mer lønn til seg selv, men heller for å sikre at de som kommer etter dem, ikke skal få mindre lønn.

Rett før nyttår kom KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter med et nytt tilbud til arbeidstakerne. KA er nå åpen for å innvilge kravet om å gjøre boligkompensasjonen til en fast del av lønna for nye prester.

Les hele saken: Bevegelse i kirkestreiken: Arbeidsgiver har kommet med nytt tilbud

Frykter dårlig lønnsutvikling for alle grupper

Fagforeningene for de kirkeansatte frykter også at et redusert lønnsnivå for prestene er første steg mot dårligere lønnsutvikling for alle utdanningsgruppene i kirken.

I tillegg til å kreve at morgendagens prester skal få samme utgangspunkt for lønna som dagens prester, krever de at erfarne kateketer, diakoner, kirkemusikere og andre med fire års utdanning og ett års nødvendig tilleggsutdanning, må få bedre lønn enn de har i dag.

I dag er for eksempel startlønnen for en kateket, som har til sammen fem års utdanning og driver med undervisning i menigheten, om lag 60.000 kroner lavere enn for en ansatt i kommunen med tilsvarende utdanning, skriver Presteforbundet på sine nettsider.

Konkret er kravet at ansatte med fire pluss ett års utdanning skal bli innplassert i en ny lønnsgruppe (4B) som partene opprettet for to år siden.

– Kirken mangler ikke penger, den mangler ansatte, skriver Unio på sine nettsider.

Innenfor rammen på 1,7 prosent

Arbeidstakerorganisasjonene kjemper også mot en individualisering av lønns- og arbeidsvilkårene, og for å bevare den kollektive lønnsdannelsen.

– Jeg minner om at fagforeningenes krav i forhandlingene ikke går ut over den økonomiske rammen som er gitt gjennom frontfagets 1,7 prosent, og at det lønnsnivået vi krever er det lønnsnivået kirken allerede i dag lever med, skrev Martin Enstad, leder i Presteforeningen, i et debattinnlegg i Vårt Land før jul.

Følgene forbund er involvert i streiken: Fagforbundet, Presteforeningen, Det Norske Diakonforbund, Creo, Kirkelig undervisningsforbund, Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Fellesorganisasjonen og Forskerforbundet.