Kim Pilgaard

Sist helg hadde lederen i Høyre-tenketanken Civita, Kristin Clemet, en kronikk i Aftenposten der hun lurte på om venstresiden tror at penger vokser på trær.

Vi tror ikke det, men de rike vil ikke ta skade av å spytte en anelse mer i felleskassa etter 2021.

Vi må ikke lete lenge for å finne måter de rike snor seg unna skatt. Senest denne uka avslørte Dagens Næringsliv at Norges rikeste får 80 milliarder kroner i skattefrie inntekter hvert år.

La oss definere «rik»

Jeg er ikke økonom, men jeg ser økende privat rikdom rundt meg, og hører nødrop fra en offentlig sektor som strupes.

Jeg ser at det er mange husstander som har fire millioner eller mer i årlig inntekt. I mine øyne er dette de rike i Norge.

Det er mot denne gruppen Clemet burde rette sitt fokus. Men dette er jo velgerne til Høyre, så det er selvfølgelig et uønsket fokus.

Jeg skal ikke prøve meg på prosenter og økonomiske modeller, men det er av og til politiske røster på venstresiden som prater om for eksempel å gå tilbake til skattenivået for 2013 eller 2015. Altså før den blåblå regjeringen ga de rike kraftige skattelettelser.

La oss se litt nærmere på hva de rike menneskene ville gått glipp av hvis de hadde betalt en anelse mer til fellesskapet, skoler, sykehjem og forsvar.

Den nest beste Teslaen

For hva ville det medført å gå tilbake til det gamle skattenivået? La oss bruke bil som eksempel og 0.8 sekunder som et tall for å illustrere forskjellen.

0.8 sekunder er nemlig forskjellen på tiden den aller heftigste og den nest heftigste Teslaen tar om å komme seg fra 0 til 100.

Kanskje må de også droppe en av de fire årlige helgeturene til London eller New York.

I mine øyne er det den slags konkrete tall som gjemmer seg bak politikernes generaliseringer, innviklede argumenter og bortforklaringer. Og bak Clemets innforståtte aksept av høye lederlønninger hos de kommersielle aktører som jobber i offentlig sektor.

Det er de rike som sløser

Jeg skal sitere Clemet: «Venstresiden har lenge påstått at de private tjener penger kun fordi de behandler eller betaler de ansatte dårlig eller gir dem dårligere pensjon. Men det stemmer ikke.»

Da har hun sikkert ikke lest rapporten fra Høgskolen i Innlandet som sier at offentlige løsninger gir større skatteinntekter enn de kommersielle. Eller en artikkel i tidsskriftet Samfunn og økonomi som også sier noe annet.

I rapporten finner vi et eksempel med utgangspunkt i en sammenlignbar stilling hvor en offentlig ansatt har 500.000 kroner i årslønn. Her vil den samme personen i en tilsvarende stilling i privat sektor ha en lønn som er 20.000 lavere og en pensjon som er 40.000 lavere. I sum vil kostnadene for det private foretaket være nesten kr 70.000 lavere.

Clemet mener kommunene sløser med pengene ved å «gjøre alt selv», altså bruke offentlige løsninger fremfor private. Kanskje det.

De ufaglærte helsearbeidere og helsefagarbeiderne i de kommunalt drevne sykehjemmene har faktisk en anelse høyere tarifflønn enn de som gjør den samme jobben i de privat drevne. Og pensjonen er vesentlig høyere.

Men det er ikke sløsing å gi de lavtlønnede i samfunnet en levelig lønn, slik at kan reise på en årlig ferie eller kjøpe en brukt Corolla.

Det forutsetter kanskje at de rike betaler en anelse høyere skatt.