DNB gir mer til eierne – bankkundene betaler
DNB leverte et overskudd på hele 17,5 milliarder kroner i 2013. Banken velger å øke utbyttet til eierne, framfor å sette ned renta.
JOBB
– Det finnes ingen gratis lunsj. Skal bankene bli mer solide, må vi bygge opp soliditeten gjennom tilstrekkelig lønnsomhet, sa Rune Bjerke, konsernsjef i DNB, da han besøkte LOs Finanskonferanse i slutten av januar.
Uttalelsen var et svar til de som mener at kundene må betale for bankenes økte kapitalkrav.
Bjerke mener det ikke er like fett å drive bank nå, som det var før.
– Rentemarginen har gått litt opp de siste to årene, men betydelig ned de siste ti årene, sier Bjerke.
Fortjenesten økte
Når DNB nå legger fram sine nøkkeltall, viser det seg at kundene betaler mer for lånene sine. Banken økte nemlig fortjenesten med nærmere fire milliarder kroner fra 2012 til 2013.
DNB-konsernet fikk et overskudd i 2013 på hele 17,5 milliarder kroner. Resultatet før skatt endte på 22,7 milliarder kroner.
Rentenedsettelse ikke aktuelt
De bankkundene som ser for seg at et godt resultat vil komme dem til gode, kan slutte å glede seg. DNB velger utbytteøkning framfor rentenedsettelse.
Thomas Midteide, konserndirektør kommunikasjon, påpeker at selv om utbyttet øker fra 2,10 kroner per aksje til 2,70 kroner, en økning på drøyt 20 prosent, er utbyttegraden – forholdet mellom utbytte og aksjekurs – den samme. Han sier det ikke er et alternativ å kutte i utbyttet for å sette ned renten
– Dilemmaet vårt er at vi konkurrerer på kapitalen med for eksempel svenske banker. De gir ut 75 prosent i utbyttegrad, mens vi gir 25 prosent. Derfor kan vi ikke gå lavere, sier Midteide.
Alle må bidra
Han mener kapitalkravet må innfris ved at kunden må bidra på pris, eierne på utbytte, og de ansatte på effektivitet.
– Eierne får ikke økt utbyttegraden, og de ansatte er med på å bidra gjennom blant annet innsparinger. Rune Bjerke konstaterte under framleggelsen av tallene at vi er 1 500 færre ansatte nå en for halvannet år siden, sier Midteide.