Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Staten og Fellesforbundet erklærte full seier da Oslo tingrett i august fastslo at det norske innleieforbudet er lovlig og ikke i strid med EØS-avtalen.

– Nå må bemanningsbyråene innse at slaget er tapt. De har tapt rettssak etter rettssak, både i det norske og det europeiske rettssystemet, sa Fellesforbundet-leder Christian Justnes.

Men staten er fortsatt under kraftig juridisk press fra flere kanter. Justnes' anmodning i sommer om å «legge denne ballen død» falt på stengrunn.

Bemanningsselskapene har anket den frifinnende dommen fra Oslo tingrett.

Og nå har Efta-avtalens overvåkingsorgan ESA sendt nok et brev til regjeringen, denne gangen med forespørsel om detaljerte svar på hele 29 nye spørsmål.

– Nå har restriksjonene på innleieforbudet vart en stund. Da er det nyttig for oss å få en oppdatert situasjonsbeskrivelse fra norske myndigheter. Vi vil vite hvordan reglene har virket og hvilke erfaringer de har gjort seg så langt, sier kommunikasjonssjef Jarle Hetland i ESA til FriFagbevegelse.

Kan avtale unntak

Stortinget vedtok for snart tre år siden at det ikke lenger skal være lovlig å leie inn arbeidstakere fra bemanningsforetak for å dekke midlertidige behov.

Samtidig ble det nedlagt totalforbud mot all bruk av folk fra bemanningsbyråer for byggearbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

Det er derimot fortsatt lovlig å leie inn arbeidskraft hvis bedriften har tariffavtale og bedriften inngår en avtale om innleie med den tillitsvalgte. Loven trådde i kraft 1. april i 2023.

Staten mener regelendringene vil begrense bruken av innleie som fortrenger faste, direkte stillinger.

Dette vil beskytte arbeidstakere, sikre et velfungerende arbeidsmarked, forebygge misbruk og ivareta arbeidstakerne helse og sikkerhet, ifølge begrunnelsen for lovendringen.

Bemanningsselskapene mente på sin side de nye reglene var i strid med EØS-avtalen, og gikk til erstatningssøksmål mot staten.

Partene venter fortsatt på oppstartsdato for ankesaken, opplyser selskapenes prosessfullmektig, advokat Nikolay Skarning, til FriFagbevegelse

Flere rettsprosesser

ESA har allerede vurdert at de norske innstrammingene i adgangen til å hente midlertidig arbeidskraft fra bemanningsbyråer, er i strid med forpliktelsene i EØS-avtalen.

Byrået har satt sin sak på pause i påvente av avgjørelser i flere norske rettsprosesser som har pågått siden 2023, men den er på ingen måte lagt bort.

– Det er i den forbindelse vi stiller disse spørsmålene. Vi har ikke endret mening siden vi åpnet sak, understreker Hetland.

De norske prosessene kan få innvirkning på ESAs vurdering, men de forhindrer ikke byrået å bore videre i hva de nye bemanningsreglene har gitt av konsekvenser. ESA har merket seg at dommen fra Oslo tingrett er anket.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng har til 15. desember på seg til å svare.

Sentralt i de nye undersøkelsene er blant annet to rapporter som tar for seg hvilke virkninger de nye innleiereglene har hatt.

Mer eller mindre innleie

Institutt for samfunnsforskning (ISF) har laget rapporten Ett år etter innstramming: følgeevaluering av regelendringen for innleie fra bemanningsforetak på oppdrag fra NHO.

«Etter regelendringen falt antall ansatte i bemanningsforetak med rundt 5 prosent utenfor Oslo-området sammenlignet med januar 2023», heter det i rapporten.

I Oslo-området der det ble innført forbud mot innleie på byggeplasser, var nedgangen større.

Her falt antallet ansatte i bemanningsforetak med nesten 20 prosent totalt. Og i typiske bygg- og anleggsyrker i Oslo-området falt antallet ansatte i bemanningsforetak med nærmere 80 prosent, finner forskerne.

Færre innleide fører tilsynelatende til at direkte ansatte jobber lengre dager og mer overtid, ifølge ISF. Bedriftene ansetter dessuten flere midlertidige, men ikke flere faste.