NTB

– Man kan ikke være med på morsomme ting og er ofte deprimert. Det kan gå ut over skole og oppførsel, sier en jente som Redd Barna har snakket med om hvordan det er å vokse opp i dagens Norge med lite penger.

– En oppvekst i fattigdom påvirker barns livskvalitet på nesten alle områder i barns liv – alt fra helse og levestandard til deltakelse i skole og fritidsaktiviteter, sier seksjonsleder i Redd Barna Norge Thale Skybak til NTB.

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

Frykter økning

98.200 barn levde i en familie med varig lav inntekt i Norge i 2015, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Det er forferdelig trist og helt unødvendig, sier generalsekretær Camilla Viken i UNICEF Norge.

– Altfor mange barn faller utenfor på grunn av familiens økonomi. Vi frykter at tallet vil øke ytterligere dersom ikke myndighetene setter inn flere og bedre tiltak, fremholder hun.

Barnetrygden

Ifølge UNICEF SSB vil 25.000 barn kunne løftes ut av fattigdom dersom barnetrygden ble regulert fra 1996-nivå, som er siste gang barnetrygden ble endret.

En slik regulering vil koste 8 milliarder kroner, ifølge Barne- og likestillingsdepartementet. Det ville i så fall økt satsen fra dagens 970 kroner per barn per måned til rundt 1.500 kroner.

Endringer i barnetrygden er en del av mandatet til et utvalg som skal levere en utredning til barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) i løpet av mars.

– Det er ingen regjering som har prisjustert barnetrygden de siste 20 årene. Jeg registrerer at flere partier nå diskuterer behovsprøving av barnetrygd. Det blir spennende å følge utfallet på vårens landsmøter, sier Horne (Frp) til NTB.

Mot behovsprøving

UNICEF Norge advarer mot en behovsprøving av barnetrygden.

– Barnetrygden må favne alle. Foreldrenes inntektsnivå forteller ikke alt om hvilken fattigdom barna lever under. Dessuten mener vi at storsamfunnet, ikke andre barn, skal ta ansvaret for å bekjempe barnefattigdom. Og ikke minst vil det alltid være utfordringer med at noen havner i grenseland, sier Viken.

Innvandrere i flertall

Barn med innvandrerbakgrunn utgjør for første gang over halvparten av alle fattige barn her i landet. I denne gruppen vokser 38 prosent av barna opp i fattigdom.

Også i familier uten innvandrerbakgrunn blir det flere fattige barn. Denne gruppen har vokst med 6.000 barn fra 2011 til 2015.

Siden årtusenskiftet er andelen fattige barn i Norge tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015.

Dette er barn som vokser opp i familier med en inntekt som er under 60 prosent av gjennomsnittet.

SV-krav

SV-leder Audun Lysbakken vil kreve et solid løft i barnetrygden dersom SV blir en del av et flertall etter valget til høsten.

Lysbakken innrømmer at det ikke er gjort med et pennestrøk.

– Vi sier ikke at det er enkelt. Men det er mulig. Det viktigste er å få flere i arbeid. Men et løft i barnetrygden er det ene tiltaket som på kort sikt vil ha størst effekt, sier han.

Delt i sentrum

I likhet med SV, har også KrF foreslått en styrking av barnetrygden i sitt alternative statsbudsjett.

– Barnetrygden er en veldig treffsikker og ubyråkratisk ordning. Jeg håper stortingsflertallet samler seg om å beholde den, sier familiepolitisk talsmann Geir Jørgen Bekkevold i KrF.

Venstre-leder Trine Skei Grande ønsker derimot en barnetrygd som rettes inn mot de fattigste barnefamiliene, samtidig som barnehage og SFO gjøres gratis for alle barn.

– Økende barnefattigdom er hjerteskjærende og en fullstendig uakseptabel utvikling som medfører større utenforskap og større ulikhet, sier Grande.

• Så lenge lever folk i ditt yrke

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside